SKI: Høysesongen er på vei, når søle, skitt og snø blir dratt inn i inngangspartiene til bedrifter og borettslag. Der det tråkkes på matter og vaskes med mopper som er eid av familiebedriften Stil Tekstilservice. Forretningsideen er enkel: Leie ut matter og mopper, med et abonnement som inkluderer henting, vask og levering igjen.
– Vi har et bra produkt. Alle trenger matter og mopper, konstaterer Merete Hagen Ugland.
Hun viser rundt nede på vaskeriet. Mattene blir matet opp i store blå sekker som henger ned fra taket og fraktet videre til et vaskerør, før en ny blå sekk tar med seg de rene mattene videre. Moppene skal gjennom samme øvelse
– Dette er kanskje det mest effektive vaskeriet i Norge med tanke på omsetning i forhold til antall kvadratmeter.
Merete Hagen Ugland
Alder: 48 år.
Sivilstand: Gift, et barn og to bonusbarn.
Stilling: Daglig leder og medeier i Stil Tekstilservice.
Bakgrunn: MBA fra Handelshøyskolen BI. Controller i Arthur Andersen og Nordea. I Nordea var hun også leder for et Lean-prosjekt.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
At det er viktig å legge til rette for norske bedrifter, så de har lyst til å være her og tjene pengene sine her. Formuesskatten gjør at vi må ta ut penger vi gjerne skulle hatt i bedriften for å satse videre. Det må gjerne være høy skatt på utbytte. Vi må skape en kultur der vi heier på bedriftene som får gode resultater.
Hva er din dårligste investering?
Jeg har alltid vært risikoavers. Den dårligste investeringen må være russebilen. Motoren kokte og måtte byttes etter den første turen. Da var det mange foreldre som rev seg i håret.
Ferieturen du aldri glemmer?
Den første ferieturen med mannen min til Sorrento i Italia. I sommer reiste vi tilbake dit for å gifte oss. Det kommer jeg aldri til å glemme.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
Jeg leser stort sett for avslapping og tidsfordriv, gjerne på stranda. Da går det ofte i Jussi Adler-Olsen eller Jo Nesbø. Den siste boken jeg leste var «Kongeriket» av Nesbø.
Hva angrer du på?
Det må være de gangene jeg ikke fulgte hjertet da jeg var ny som leder. Jeg lot regnearkene styre selv om magefølelsen min sa noe annet. Hjertet og magen tar ofte de beste avgjørelsene, også i business.
Vaskeri, lager og administrasjon tar krav på 2.500 kvadratmeter i Industriveien i Ski. Siden bedriften flyttet hit i 1966 er det bygget på litt underveis, i takt med at antallet kunder har vokst til 10.000. Men det mest praktiske vaskeriet er det sannsynligvis ikke, for det kunne absolutt vært høyere under taket, og det kunne vært mer plass til alle bilene som skal laste av og på.
– Vi skal bygge et nytt vaskeri med dobbelt så mye plass, med åtte meter under taket og bedre logistikk.
Mamma forteller historier om hvordan bestefar kunne sovne i traller med tøy
20 prosents margin
I fjor omsatte Stil Tekstilservice for 129 millioner kroner. 33 millioner var igjen i resultat før skatt. Hvis vi legger sammen årene siden 2014 har bedriften tjent 200 millioner kroner.
– Det er gøy at vi lykkes med å skape så gode resultater. Vi har hatt 20 prosents margin i 20 år.
Den siste store bidragsyteren til omsetningen er arbeidsklær. I motsetning til mattene og moppene er klærne stort sett eid av bedriftene selv, som kun benytter seg av vaskeservicen.
– Prosessen er forskjellig for de ulike kundene. Et verksted trenger bare at klærne blir rene igjen. For en næringsmiddelbedrift er det et helt annet behov for desinfisering, sier Hagen Ugland, mens klærne til Goman Bakeri blir fraktet på hengere på et lite bånd oppe i taket.
– Vi får tilsyn flere ganger årlig. Hvis Tine eller Norgesgruppen får et bakterieutbrudd på grunn av dårlig vask av oss, ligger vi dårlig an.
Brannalarmen går
Bedriften ble startet i 1949 av hennes morfar, Kåre Grytnes, da han flyttet inn til Oslo for å starte et vaskeri og renseri for bedrifter.
– Det var ingen som gjorde noe sånt da. Alle bedriftene vasket arbeidsklærne selv, men da han reiste rundt for å skaffe kunder var det mange som likte ideen med å slippe vaskingen.
Det var en enmannsbedrift der Grytnes hentet klærne selv, vasket og hang det ut til tørk, for han kjørte det tilbake igjen.
– Mamma forteller historier om hvordan han kunne sovne i traller med tøy, og fortsatte å jobbe igjen da han våknet. Det er fascinerende å høre historien om hvordan han startet med absolutt ingenting.
Historien kunne sluttet i 1955 da vaskeriet brant ned, men Grytnes klarte å bygge det opp igjen før han tok med kone og to barn til Ski og etablerte seg i lokalene der bedriften fortsatt holder hus.
– En storbrann er den største skrekken for en produksjonsbedrift. Da mister vi alt av maskiner og utstyr.
Men også her har det brent, da moppene fra et bakeri med olje fra matproduksjon ulmet opp og tok fyr.
– Heldigvis var det bare et av sidebyggene som brant ned. Vi mistet ingen maskiner.
20 minutter senere i intervjuet går typisk nok brannalarmen, og hele lokalet må tømmes. Men det var heldigvis ingen brann denne gangen.
Ung og singel
Vi kommer tilbake til Hagen Uglands hjørnekontor som hun har hatt siden hun tok over som leder i 2013. Faren, Terje Grytnes Hagen, er etter eget ønske henvist til kontoret ved siden av.
– Jeg kunne beholdt mitt gamle kontor, men pappa mener det er noe symbolsk med at daglig leder sitter her.
Hun sier hun alltid har sett for seg å jobbe i familiebedriften, men staket likevel ut en egen karrierevei som økonom. Etter studier på BI startet hun som controller i revisor-kjempen Arthur Andersen.
– I begynnelsen av 20-årene var det mer spennende for meg å være i et dynamisk finansmiljø på Skøyen. Dagene på jobb var lange, men vi var en gjeng unge og single som alltid dro ut på kveldene. Det var en spennende og morsom tid.
En lek var å hoppe fra tralle til tralle uten å trå i bakken
Hun forlot Arthur Andersen rett før Enron-skandalen førte til oppløsning av hele revisorkonsernet. Hennes neste stopp ble Nordea der hun fikk lederansvar og jobbet med Lean-konseptet, som handler om å jobbe smartere.
– Der var det også forventninger om å jobbe tolvtimers-dager. Det var ikke noe tema å dra hjem hvis den svenske sjefen ville ha budsjettet ferdig. Men det var likevel gøy, vi var mange i samme båt.
– Hadde du Stil i tankene da du valgte studier?
– Nei, egentlig ikke. Jeg er flink i de logiske fagene, som matte og økonomi. Pugging er ikke noe for meg, så det å begynne på BI falt ganske naturlig, sier Hagen Ugland.
– Det var viktig for meg å vite at jeg kunne stå på egne bein uten Stil. En vet jo aldri hva som skjer.
Jul i Kenya
Hun har også brukt mye tid på å reise. Strikkhopping i Victoriafallene, piraja-fisking i Amazonas og rafting i Zimbabwe er noen av opplevelsene hun trekker frem.
– Faren til en venninne jobbet på ambassaden i flere land i Afrika. Jeg var med henne og feiret jul i Kenya. Mye av reisingen har vært litt tilfeldig.
Med mann, datter og to bonusbarn er det nå mer kortreiste ferier, og aller helst hytta på Trysil eller Nøtterøy.
– Vi er nesten aldri hjemme i helgene, men stort sett på hytta. Nå begynner datteren min, som er blitt 15, å sette seg på bakbena.
Det var etter datterens fødsel og halvannet år i permisjon i 2008, at hun følte valget måtte tas. Skulle hun inn i familiebedriften måtte det skje nå. Det ble arbeidsadresse Ski og jobb som assisterende daglig leder, før hun fem år senere overtok sjefskontoret.
– Jeg følte meg velkommen, og jeg merket at de ansatte var glade for at neste generasjon var på plass. Det er litt klisjé, men i en familiebedrift blir vi en stor familie med de som jobber her. Vi er glade i dem, og jeg tror de er glade i oss.
Hun forteller om to ansatte, Svein og Anne Kate, som fant tonen på jobben og holdt sammen både på jobb og privaten i over 40 år.
– Anne Kate var ofte barnevakt, og jeg husker hun fortalte meg da jeg begynte her at «jeg har skiftet bleie på deg». Nå skal hun pensjonere seg, og det gruer meg til. Hun har liksom alltid vært her.
Ingen kunder står for mer enn fem prosent av omsetningen. Korthuset raser ikke om noen sier opp
Selv med en karriere utenfor bedriften, har Hagen Ugland sittet i styret og vært med på julebord fra hun var 18 år, så hun kjente mange da hun startet i 2008. Hennes mor har også jobbet i bedriften hele livet, frem til hun pensjonerte seg for noen år siden. Dermed har matter og mopper vært sentrale samtaleemner rundt middagsbordet.
– Jeg har jo vokst opp med dette tett på meg, og jeg og søsteren min lekte mye på vaskeriet. En lek var å hoppe fra tralle til tralle uten å trå i bakken. Noen av de trallene er her fortsatt, over 40 år gamle, mimrer hun.
– Sånn holdt vi på mens pappa jobbet. Det får ikke barna våre lov til, for å si det sånn.
Mange oppkjøp
Et av selskapets vekststrategier har vært oppkjøp, og dermed har familien kunnet henge med i svingene i en bransje i sterk konsolidering. Over 20 oppkjøp er det blitt, det siste i Drammen for to år siden. Da ble Solvask tatt inn under vingene til Stil, og i motsetning til tidligere oppkjøp har selskapet blitt værende som en selvstendig enhet. Solvask omsatte for 29 millioner i fjor, og satt igjen med drøye ni millioner før skatt.
– Nå har vi et vaskeri på hver side av Oslo, som gjør at vi står mye sterkere. Det blir kortere reisevei til flere av kundene våre, sier Hagen Ugland.
Allerede for 20 år siden tok Terje kontakt med Solvask-eieren for å spørre om han ville selge.
– Det ble et nei, men de holdt dialogen. Så da han til slutt ville selge, tok han kontakt med oss. Vi var kjappe på ballen, og jeg tror det er enklere å selge til oss enn en av de store landsdekkende kjedene.
– Blir det flere oppkjøp?
– Ja, det er fortsatt strategien vår. Men det blir jo færre og færre selvstendige vaskerier.
Øverst på prioriteringslisten står uansett byggingen av et nytt vaskeri. Også Solvask skal få et nytt vaskeri.
– Hva er ambisjonene videre?
– I år har vi økt omsetningen med ti prosent, og vi skal fortsette å vokse. Vi skal ha fokus på miljø og følge med på utviklingen i bransjen.
Hun mener forretningsmodellen med abonnement er et suksesskriterie for de gode resultatene.
– Vi er ikke avhengige av at kundene hele tiden bestiller nye matter. De må derimot sende en oppsigelse hvis de ikke vil ha dem lenger. Hvis vi leverer god service får vi lojale kunder, og det er lett for oss å estimere inntektene i god tid fremover.
Bedriften har heller ikke gjort seg avhengig av enkeltkunder.
– Ingen kunder står for mer enn fem prosent av omsetningen. Korthuset raser ikke om noen sier opp.
Energitiltak før krisen
Da Hagen Ugland kom til Stil begynte hun jobben med å Svane-merke bedriften, som ble starten på flere store investeringer for å minimere bruken av energi. Den ene vaskerøret ble byttet ut, og nye maskiner ble kjøpt inn for å kunne bruke det varme avfallsvannet til å varme opp det rene vannet. Og oljefyren ble byttet ut med propan.
– Det var flaks med tanke på den strømkrisen vi står i nå. Prisen på propan har ikke økt så mye.
Likevel har strømregningen vokst fra 50.000 kroner i august i fjor til 250.000 kroner i august i år.
– Det vil merkes på bunnlinjen, men for oss er det en økning fra svært lave energikostnader. Solvask bruker fjernvarme og har like stor strømregning som Stil, selv om vaskeriet her er fire ganger så stort.
Det er hennes fetter, Mads Grytnes Clausen, som er daglig leder i Solvask, i tillegg til å ha en eierandel på fem prosent i Stil Tekstilservice. Hans bror jobber også i selskapet, i likhet med Hagen Uglands søster, som jobber med en nyere gren i familieselskapet. Stil har bygget seg opp en eiendomsportefølje som i regnskapet er bokført til en verdi av 406 millioner kroner. Og med pappa Terje som styreleder er det ingen tvil om at familiebedriften lever videre i Ski. Men hva med fjerde generasjon?
– Datteren min fikk spørsmål fra læreren sin om hvilken jobb hun kunne tenke seg. Hun svarte at det selvfølgelig var å bli sjef i Stil.
