Regjeringens forslag om ny lakseskatt ga investorene på Oslo Børs en real kalddusj onsdag forrige uke, og over 56 milliarder kroner i børsverdier ble i løpet av kort tid visket ut.
Skatteforslaget innebærer en grunnrente på 40 prosent, som for de største oppdretterne betyr en ny total skattesats på 62 prosent når man legger til selskapsskatten.
Sjømatanalytiker Philip Scrase i Carnegie har nå rukket å gå over modellene til Mowi og Måsøval. Analytikerens nye anslag innebærer et betydelig kutt i kursmålene.
Mowis kursmål reduseres fra 250 til 168 kroner, mens Måsøval kuttes fra 57 til 38 kroner.
Ser man på antatt selskapsverdi før og etter skatteforslaget innebærer det et estimatkutt på 42,4 milliarder kroner for Mowi, og 2,3 milliarder kroner for Måsøval.
Selv om Scrases nye kursmål kuttes kraftig stempler han begge aksjene med en kjøpsanbefaling.
– Vi mener at reaksjonen i aksjekursene er velbegrunnet og rimelig, og at aksjene nå har blitt repriset. Vi begynner fra en ny base som vi mener at ser fornuftig ut. Samtidig påpeker vi at det er betydelig usikkerhet rundt det skatteforslaget som er blitt lagt frem, og at det er mange elementer som er uavklart nå, og som det vil komme en avklaring rundt, sier Scrase.
Aksjene i Mowi og Måsøval ble handlet til henholdsvis 143 og 31 kroner rundt lunsjtider mandag.
Vil bli endringer
Scrase mener den nye lakseskatten i det store og hele vil bli innført fra 1. januar 2023, men peker samtidig på at forslaget virker forhastet og at det mest sannsynlig vil bli gjort endringer.
– Normprisen gjør det vanskelig for selskapene å inngå kontrakter for norske volumer, og skal det kunne leveres stabile volumer fra Norge til både retail- og prosesseringsindustrien i Europa så er man avhengig av å kunne gjøre fastpriskontrakter på laks. Det må det kommer en eller annen løsning på, sier Carnegie-analytikeren.
Et annet usikkerhetsmoment analytikeren trekker frem er det tenkte bunnfradraget som skal skjerme mindre oppdrettsaktører.
– Det er upresist formulert slik det er skissert nå, og vi forventer at det også vil bli klargjort fordi de mindre aktørene får ganske dårlig skjerming sånn forslaget er satt opp nå, sier han.
Scrase forklarer at det virker som at bunnfradraget skal beregnes basert på historiske gjennomsnittsmarginer, mens skattegrunnlaget baseres på markedspriser og faktiske kostnader.
– Det er en usikkerhetskofaktor for mindre aktører, men også børsnoterte mindre aktører som Måsøval, sier han.
Investeringsfokuset vil skifte
Flere har pekt på at skatteforslaget vil strupe investeringene langs kysten, og flere aktører slik som Grieg Seafood har allerede varslet at investeringene foreløpig settes på vent inntil konsekvensene har blitt kartlagt.
– Vil forslaget føre til mindre investeringer?
– I første omgang blir investeringene satt på vent, og det er det vi har indikasjoner på. Kan man investere til neste år og få fradrag i et kontantstrømskattesystem så vil jo selskapene skyve på investeringene og skape en sånn dynamikk i det korte bildet.
– Vi mener jo at selskapene også vil prøve å endre investeringsprofil og skape mer lønnsomhet i andre deler av verdikjeden. Vi vil nok se at den profilen endres, også vil det være attraktivt å se på andre produksjonsregioner for de globale selskapene, sier Scrase.
