– Vi får to vekstmessig veldig svake år, og særlig i 2023, sier sjeføkonom Øystein Dørum i forbindelse med NHOs nye makroprognoser.
– Jeg er ikke så glad i begrepet resesjon, og særlig ikke i «teknisk resesjon», hvor man ser om BNP faller to påfølgende kvartaler, understreker han.
– Men når veksten blir så lav at ledigheten stiger, så er det å regne som et tilbakeslag, om enn ikke alvorlig.
Dørum ser også enkelte positive faktorer:
– Det ser ut som internasjonale flaskehalser løsner og globale priser kommer ned. Det gir et håp om at rentene kan bli satt mindre opp enn man nå ser for seg.
Misliker forskrift-timing
Gang etter gang har boligmarkedet skapt svingninger i norsk økonomi. Nå har boligprisene begynt å synke, og NHO venter boligprisfall de to neste årene.
– Hva ville konsekvensene vært om Finanstilsynets forslag om å stramme inn på boliglånsforskriften ble vedtatt?
– Å sende mindre kjøpekraft inn i boligmarkedet betyr isolert sett lavere boligpriser, og det kommer på toppen av at boligprisene ligger an til å falle uansett.
NHOs prognoser
| 2022 | 2023 | 2024 | |
| Privat forbruk | 6,2 | 1,1 | 0,7 |
| Bedriftenes investeringer | 4,5 | 4,5 | −6,5 |
| Boliginvesteringer | −0,9 | 1,8 | 0,5 |
| Tradisjonell eksport | −1,9 | 2,8 | 2,2 |
| BNP | 2,9 | 2,2 | 1,7 |
| Fastlands-BNP | 3,0 | 1,1 | 1,6 |
| Registrert ledighet | 1,7 | 2,0 | 2,3 |
| KPI | 3,3 | 3,9 | 2,9 |
| Boligpriser | 6,3 | −0,7 | −3,8 |
Prosent, prosentvis endring. Kilde: NHO |
– Tåler norsk økonomi en slik innstramming, på toppen av alt det andre som trekker ned?
– Hvis det er et riktig tiltak, så tåler vi det, men jeg vet at det er ulike oppfatninger av om det er et riktig grep. Jeg tror ikke at den negative effekten vil være så stor at det er dette som gjør at et svakt bilde vippes mot en nedtur for økonomien, sier Dørum.
– Men spørsmålet er om timingen er god, og det er den jo ikke. Det ville være bedre å gjøre dette når økonomien har ridd av de negative kreftene som nå drar ned farten, og som uansett bidrar til mye av det Finanstilsynet håper på.
Fokus på høye utgifter
Torsdag legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem forslaget til statsbudsjett for 2023.
– Vi har hatt 8 prosent underliggende utgiftsvekst mellom 2019 og 2022, og veksten vil fortsette i 2023. Det er mulig regjeringen får dekket inn dette med skatteøkninger fra næringslivet, sier Dørum.
– Budsjettimpulsen kan uansett bli negativ fordi vi kommer fra et høyt, ekstraordinært nivå. Men mer interessant enn impulsen er at vi har et veldig høyt utgiftsnivå. Det er delvis finansiert ved varig økt skatteinngang og delvis ved midlertidig høye skatteinntekter. Det er denne øvelsen som blir interessant.
Dørum tror at regjeringens utspill om behovet for et stramt budsjett er preget av situasjonen slik den var på forsommeren, mer enn av hvordan det ser ut akkurat nå.
– Nå styrer vi mot tilbakegang ute og i beste fall stagnasjon hjemme. Da er argumentet om at økt pengebruk trekker renten opp mindre tungt enn det var på forsommeren.
– En rar praksis
Dørum viser til at statsbudsjettets utgifter ligger an til å nå 61 prosent av BNP i år.
– Det gir et langsiktig stort behov for å se på utgiftssiden i budsjettet. Utsiktene til at vi får lavere uttak fra Oljefondet kombinert med aldringen i befolkningen vil gi veldig lite handlingsrom i budsjettene fremover. Hvis man da ikke skal vrake handlingsregelen, bærer det ellers veldig fort mot at det blir behov for skatteøkninger.
I forkant av statsbudsjettet har Vedum pekt på et stort inndekningsbehov, også fordi han mener ekstraordinære inntekter må vurderes annerledes enn ekstraordinære utgifter. Det gjelder blant annet konsekvensene av økte strømpriser, hvor økte utgifter til strømstøtte tilsynelatende håndteres som varige utgifter, mens de tilsvarende økte eierinntektene for staten regnes som flyktige, og ikke kan legges til grunn.
– Hvis du har midlertidige utgiftsøkninger som samsvarer med midlertidige inntektsøkninger, slik det er rimelig å se på strømstøtten og statens strøminntekter, er det riktig å nulle effekten av disse mot hverandre, mener Dørum.
– Ellers får du en litt rar praksis. En krone inn i strøminntekter som brukes rett ut til strømstøtte skal ikke ha noen effekt på den langsiktige oljepengebruken.
