I en egen pressemelding søndag varsler Finansdepartementet et stort inndekningsbehov i statsbudsjettet for 2023.
«Selv om staten også får høyere inntekter neste år, øker utgiftene mer. Samlet sett får vi derfor et inndekningsbehov i statsbudsjettet for neste år på flere titalls milliarder kroner», heter det i pressemeldingen.
Departementet anslår utgiftsøkningen knyttet til folketrygden, ukrainske flyktninger, byggeprosjekter og strømstøtten til rundt 100 milliarder kroner.
Også inntektene stiger mye, men her velger departementet å fokusere på «underliggende inntektsvekst» for Fastlands-Norge. Det indikerer at faktisk inntektsvekst kan være vesentlig høyere, mens den delen som antas å være varig altså er under 100 milliarder kroner.
– Litt uredelig
– Hvorfor gjør de dette, spør sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.
– De later som om 1.000 milliarder kroner i olje- og gassinntekter ikke er inntekter, men også som om 50 milliarder kroner i strømstøtte er varige utgifter. De utgiftene burde like gjerne vært trukket ut av regnestykket, mener han.
– Dette er litt uredelig. Finansdepartementet regner ekstraordinære utgifter som om de var underliggende og varige, og later samtidig som om de ekstraordinære inntektene bare er kortvarige.
Andreassen mener det er på høy tid å ta en stor debatt om hele handlingsregelen, ikke minst fordi det nå ligger an til store ekstrainntekter fra oljevirksomheten i flere år.
– Og så har du inflasjonen. Vi får ikke ekstra inflasjon fordi det brukes noen milliarder kroner ekstra over statsbudsjettet. Vi har inflasjon fordi det er krig!
Utgiftene kraftig opp
Enkelt sagt: Finansdepartementet sammenligner faktiske (og i prinsippet variable) utgiftsøkninger med den delen av inntektsøkningene som anses som varige.
Det ligger mellom linjene at også den underliggende utgiftsveksten øker, men ikke nødvendigvis varig. I Revidert nasjonalbudsjett anslo departementet årets underliggende utgiftsvekst til 0,8 prosent. Det er kraftig opp fra det opprinnelige statsbudsjettet for 2022, der underliggende utgiftsvekst var på minus 3,2 prosent.
I Revidert nasjonalbudsjett var det ingen henvisning til underliggende inntektsvekst overhodet. Det vanlige i statsbudsjettsammenheng er det motsatte av i søndagens pressemelding: Man sammenligner underliggende utgiftsvekst med faktisk inntektsvekst.
Oljeinntektene utenom
I pressemeldingen søndag viser Finansdepartementet kun til statens inntektsøkning fra fastlandet, altså knyttet til de høye strømprisene og økt lønns- og prisvekst. De enorme ekstrainntektene fra høye gass- og oljepriser regnes ikke med, og det følger av ordningen for oljepengebruk. Disse fossilinntektene går i sin helhet til Oljefondet, og så må Stortinget vedta hvor mye av dette som skal hentes til statsbudsjettet for å dekke øvrige utgifter.
For 2022 anslo departementet før sommeren at statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten ville bli 650 milliarder kroner høyere enn anslått før året. Gassprisene mye av tiden siden tilsier at det kommer ytterligere noen hundre milliarder ekstra på bok.
Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har sendt krystallklare signaler om at oljepengebruken, målt ved handlingsregelen, skal ned i 2023.
