Neste uke kommer trolig Norges Banks andre dobbeltheving på rad, slik at styringsrenten heves til 2,25 prosent. Da er det nøyaktig ett år siden renten var 0 prosent.
Og det stopper neppe neste uke. Etter de nåværende signalene vil renten trolig nå 2,75 prosent før nyttår og heves videre til 3,00 eller 3,25 prosent.
Dette må åpenbart være et stort problem for lavinntektsgruppene? Feil, viser en analyse fra Norges Bank.
Nei vel, men da er det i hvert fall verre for unge i etableringsfasen enn for folk i middagshøyden? Ja, unge som har klart å komme seg inn i boligmarkedet får den klart største smellen, viser den samme analysen.
Gjeld øker mest
Jo høyere inntekt, jo større bankinnskudd og øvrig finansformue har nordmenn. Dermed får de brutto størst økning også i sine renteinntekter. Likevel merker høyinntektsgrupper renteøkninger langt hardere enn lavinntektsgrupper, viser studien, som nå er publisert på Norges Banks økonomiblogg Bankplassen.
Årsaken er at høyinntektsgruppene også har langt større lån. Her spiller også boliglånsforskriften, med sine restriksjoner på lån målt mot inntekt og lån målt mot boligverdien, inn.
For hvert prosentpoeng rentenivået heves, tilsvarer det 0,32 prosent reduksjon i inntekt etter skatt for gruppen med lavest inntekter. Samme renteheving gir 1,48 prosent reduksjon i inntekt etter skatt for den høyest lønte gruppen.
Unge med boliglån
Men økte renter rammer også unge mer enn eldre. Eldre har langt høyere bankinnskudd, og dermed høyere inntektsgevinst av et høyere rentenivå.
Personer under 35 år som eier egen bolig får redusert sin kontantstrøm med rundt 2,8 prosent for hvert prosentpoeng rentenivået stiger. For boligeiere over 55 år går økte rentekostnader og økte renteinntekter omtrent opp i opp, og for pensjonistene er et økt rentenivå ensbetydende med økt netto kontantstrøm.
Over 6 prosent borte
Når bankene har justert sine renter opp etter neste ukes rentemøte, betyr det at gjennomsnittsfamilien har fått redusert sin disponible kontantstrøm med litt over 2,7 prosent i løpet av det siste året.
For unge, nyetablerte med boliglån er utslagene langt større. Her betyr 2,25 prosent økt rente at de må bruke mer enn 6 prosent mer av sin inntekt etter skatt på lånene.
Og dette kommer på toppen av utslagene som skyldes den økte inflasjonen generelt og strømprisene spesielt.
Ødelegger regnestykkene
I april la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem sitt berømmelige regnestykke, som angivelig viste at en «typisk» norsk familie hadde fått bedre råd så langt i år.
Siden har inflasjonen økt markant, og det samme gjelder strømprisen. Som svar på det, har Norges Bank hevet renten mer og raskere enn det lå an til da. Det betyr en dobbelt så høy styringsrente ved utgangen av 2022 enn Vedums regnestykker la til grunn.
