Hverken Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, eller Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, mener at Vedums regnestykke er relevant for å vurdere utviklingen for arbeidstagere eller befolkningen generelt.

– Vi er opptatt av å belyse den økonomiske situasjonen for arbeidstakere spesielt og befolkningen generelt gjennom en rekke analyser som vi deltar i gjennom TBU (Teknisk beregningsutvalg, red. anm), og forholder oss således ikke til Vedums regnestykke, skriver Bjørnstad i en epost til Finansavisen. 

Les også

– Vedum med «best case»-scenario

FrPs finanspolitiske talsmann, Hans Andreas Limi, mener at finansministerens kjøpekraftsberegninger gir helt feil inntrykk.

I Stortingets spørretime forrige onsdag la Vedum frem tall som skulle vise at en typisk familie får 14.700 kroner mer å rutte med, selv etter kraftig økte strøm-, drivstoff- og matpriser og økte renter.

– Bedre helhetlig bilde

Husholdningenes utgifter til energi og mat utgjør imidlertid bare 20 prosent av deres totalbudsjett.

– TBU-rapporten gir et bedre helhetlig bilde av situasjonen for husholdningene. Om prisveksten så lager TBU et samlet anslag, altså inklusiv drivstoff, strøm og matvarer. Det er dette vi mener er det mest relevante, understreker han.

Les også

Vedums kalkulator går i kluss

Det er ingen sak å fremstille husholdningenes økonomi som bedre. Det er bare å ignorere 80 prosent av kostnadene.

Bjørnstad viser til at rentekostnader eller -inntekter er kapitalkostnader, ikke konsumkostnader, og dermed ikke med i kjøpekraftberegningene fra TBU, som både LO og NHO forholder seg til som grunnlag for de årlige lønnsoppgjørene.

– Beste uttrykk for kostnadene

– Grunnen til at lønnsoppgjørene tar utgangspunkt i samlet konsumprisvekst, og ikke andre, mer avgrensede mål, er at dette gir det beste uttrykket for en levekostnadsindeks for en gjennomsnittsfamilie, skriver Dørum i en e-post til Finansavisen.

Dørum viser til at frontfagets lønnsramme på 3,7 prosent og Teknisk beregningsutvalgs inflasjonsanslag på 3,3 prosent tilsier en anslått reallønnsøkning på 0,4 prosent i år.

Dørum understreker at dette ikke fanger opp effekten av renteøkninger. Han viser til at Norges Bank i Pengepolitisk rapport i mars anslo at lånerenten vil opp med 0,8 prosentpoeng i år.

– Grovt sett reduserer dette realdisponibel inntekt for gjennomsnittsfamilien med like mye, altså med 0,8 prosent. Effekten vil åpenbart variere med hvor mye gjeld familien har. Også konsumprisutslagene vil variere med forbruksnivå.

Unormalt høy inntekt

Dørum mener derimot at inntektsnivåene i Vedums regnestykke ikke er representative.

– SSBs husholdningsregnskap viser at en familie med 1,5 millioner kroner i inntekt tilhører den øverste femdelen (og vel så det), skriver Dørum.

– At familien har drøyt to ganger inntekt i gjeld synes imidlertid ikke å være en urimelig forutsetning, mener Dørum.

Les også

Nå vil rentehevingene merkes

Rentehevingene til nå har ikke dempet boligkundene. Fremover vil etterspørselen etter boliglån bli litt lavere, tror bankene.

TBU, som venter 3,3 prosent total inflasjon i år, har anslått kjerneinflasjonen, inflasjonen utenom energi og avgifter, til 2,1 prosent. TBU har ikke gjort forsøk på å fordele denne prisøkningen på varene Vedum utelot fra sitt regnestykke, altså de rundt 80 prosentene av familiers totale konsum.

Overfor VG fremholder bankøkonomer at Vedums regnestykke bruker altfor lave beløp på mat, slik at også prisøkningen på matvarer vil gjøre et større innhugg i familiebudsjettene enn i Vedums tall. Også NAVs grunnlag for støtte baserer seg på høyere matutgifter for relevante familietyper.