Hva skjer hvis man i en allerede presset økonomi bruker mer oljepenger?
Spørsmålet stilles av Finansdepartementet i Revidert nasjonalbudsjett, hvor regjeringen foreslår å bruke 30 milliarder oljekroner, og totalt 61 milliarder kroner, mer enn den opprinnelige planen for 2022.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ble spurt om det samme, på mange ulike måter, under sin pressekonferanse torsdag, men unnlot å svare direkte.
– Tre kriser
I det opprinnelige budsjettet var målet et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 322 milliarder kroner. Så kom høstens og vinterens tilleggspakker til strømkrisen og Ukraina-relaterte utgifter og økte summen til 382 milliarder kroner. Med Revidert nasjonalbudsjett senkes dette målet på oljepengebruken til 354 milliarder kroner.
– Det viktige for oss var å klare å finne kraftige inndekninger og omprioriteringer for å få budsjettimpulsen og oljepengebruken ned, nettopp for å dempe presset i norsk økonomi, sier Vedum.
Statsbudsjettets inntekter og utgifter
| Regnskap 2021 | Nasjonalbudsjettet 2022 | Revidert nasjonalbudsjett 2022 |
|
| Totale inntekter | 1.503 | 1.553 | 2.268 |
| Petroleumsinntekter | 312 | 304 | 960 |
| Skatter avgifter fastlandet | 1.075 | 1.166 | 1.203 |
| Totale utgifter | 1.584 | 1.577 | 1.638 |
| Oljekorrigert overskudd | −369 | −300,3 | −303,4 |
Prosent og mrd. kr. Kilde: Finansdepartementet |
Av de 30 milliardene er 17,5 milliarder kroner budsjettkutt, hvorav 11,5 milliarder kroner i inndragning av ekstra kommunale skatteinntekter for 2021 som skyldes utbytterushet for å unngå årets skatteøkning.
Bare 6 milliarder kroner er regelrette kutt, og det i hovedsak på bistandsbudsjettet, som neppe har stor aktivitetseffekt på norsk økonomi.
Resten av «inndragningen» skyldes at det går så godt i norsk økonomi at offentlige utgifter blir lavere og inntektene høyere enn budsjettert.
– Har prioritert
– Ledigheten blir langt lavere enn dere trodde i oktober, og det er nå 100.000 ledige jobber. Inflasjonen blir tre ganger høyere, og det er ikke gitt at det stopper der. Hva i denne situasjonen tilsier at man bør bruke 61 milliarder kroner mer enn man mente i oktober?
– Vi har gjort tydelige prioriteringer. Det brukes mer til forsvaret og sivil beredskap, til helsesektoren og flyktninger, understreker Vedum overfor Finansavisen.
Han vil ikke spekulere i om hans budsjettforslag øker sjansen for ytterligere noen rentehevinger fra Norges Banks side, men viser til at Norges Bank i mars la til grunn en oljepengebruk på 3,0 prosent av Oljefondet.
Brukte mindre i fjor
– Er du enig i at dette er en indikator på hvor mye av oljepengene som spares, mens det er budsjettimpulsen, som går fra minus 2,6 til minus 0,5 prosent, som er indikatoren som viser hvordan budsjettet påvirker presset i økonomien? Her hadde jo Norges Bank ventet minus 0,6 prosent?
– Det er viktig om man tar utgangspunkt i budsjettet som var vedtatt eller om man ser på statsregnskapet. Statsregnskapet viser at vi brukte mindre oljepenger i 2021 enn vi hadde trodd, sier Vedum til Finansavisen.
Makroøkonomiske prognoser
| Regnskap 2021 | Nasjonalbudsjettet 2022 | Revidert nasjonalbudsjett 2022 |
|
| Fastlands-BNP | 4,2 | 4 | 3,6 |
| Sysselsetting | 1,2 | 1,4 | 3,0 |
| Registrert ledighet | 3,1 | 2,4 | 1,8 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd | 354,4 | 322,4 | 352,2 |
| Budsjettimpuls | −0,6 | −2,6 | −0,5 |
| Oljepengebruk, handlingsregelen | 3,2 | 2,6 | 2,9 |
Prosent og mrd. kr. Kilde: Finansdepartementet |
Når det ble brukt mindre i fjor, vil årets budsjett, alt annet like, fremstå som mer ekspansivt.
– Hvis vi hadde brukt mer oljepenger i fjor, så hadde budsjettimpulsen vist et lavere tall i år, men da hadde vi bare videreført en høyere oljepengebruk.
Ekstreme oppjusteringer
Endringene i budsjettets hovedstørrelser er ekstremt store i forhold til budsjettet som ble vedtatt i fjor høst. Samlede inntekter økes med 46 prosent, 715 milliarder kroner, hvorav det meste skyldes en ekstrem økning i statlige olje- og gassinntekter. Disse er justert opp med 216 prosent, eller 656 milliarder kroner, til tross for at gassprisene den siste tiden har moderert seg mye.
Finansdepartementet budsjetterer også med nesten 40 milliarder kroner i økte skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandet. SSBs løpende månedstall tyder på at dette er i minste laget.
Samtidig synker en rekke utgifter, blant annet til dagpenger, og andre utgifter synker mindre enn ventet. Likevel øker statens samlede utgifter med 61 milliarder kroner fra oktober til nå.
Advarer seg selv
Hva svarer Finansdepartementet selv på sitt spørsmål om «effekten av ekspansiv finanspolitikk i en høykonjunktur»?
«I en slik situasjon kan den ekspansive politikken i større grad slå ut i økt lønnsvekst, enn hva som ville vært tilfelle i en mer normal, eller i en svakere, konjunktursituasjon», lyder konklusjonen.
Dette igjen vil gi økt prisvekst og svakere produktivitetsvekst, og da er utfallet gitt:
«Både aktivitetsveksten og den økte inflasjonen tilsier at renta må settes opp, slik at en økning i realrenten kan stabilisere økonomien. Det vil dempe veksten i økonomien, og dempe effekten av finanspolitikken i en høykonjunktur».
Norges Bank har stilt et lignende spørsmål, og svaret etter rentemøtene i mars og mai var dette:
«Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp».
I sum ekspansivt
Hvor sterkt finanspolitikken har bidratt til presset i økonomien i år avhenger av metodene man bruker til å anslå effektene. Finansdepartementets gamle arbeidshest, KVARTS-modellen, tilsier at budsjettimpulsen samlet over årene 2020–2022 har løftet fastlands-BNP med 0,9 prosent. Den nyere modellen NORA anslår bare 0,3 prosent utslag på grunn av ekspansiv finanspolitikk samlet over tre år.
De to modellene er derimot samstemte i at årets finanspolitikk ikke gir noen tydelig dempende effekt på aktivitetsnivået i 2022.
