I statsbudsjettet for 2023 reduseres oljepengebruken fra årets 335 til 317 milliarder kroner. Reduksjonen er enda større, om man sammenligner med oljepengebruken regjeringen trodde på for 2022 i revidert nasjonalbudsjett fra før sommeren. Da var oljepengebruken anslått til 352 milliarder kroner.
Men mye av denne tilsynelatende innstrammingen skyldes Finansdepartementets egne korrigeringen, «aktivitetskorrigeringen».
«Tilfeldige svingninger»
Tallet for oljepengebruken er beregnede størrelser, og ikke det faktiske uttaket fra Oljefondet målt i rene milliarder kroner. Størrelsen, «strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd» (SOBU), baserer seg på faktisk oljepengebruk, «korrigert for konjunktursvingninger og andre mer tilfeldige svingninger i enkelte inntekts- og utgiftsposter», ifølge Finansdepartementet.
Denne såkalte aktivitetskorrigeringen er tilnærmet umulig for utenforstående å forsøke å estimere, og fremstår ofte som kontraintuitiv når man sammenligner med konjunktursituasjonen.
Forskyver strømsjokket
I forkant av årets budsjettforslag pekte blant andre seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets på at strømprisene ville gjøre 2023-budsjettet vanskeligere å tolke. Innbetalingen over strømregningen skjer gjennom 2022, mens statens inntekter i form av utbytte i hovedsak kommer i 2023. Innbetalingen i 2023 fremstår dermed som innstramming i 2023, selv om inndragningen av kjøpekraft skjedde året før.
Dette forsøker regjeringen og Finansdepartementet å håndtere i 2023-budsjettet, heter det i pressemeldingen om nøkkeltallene i budsjettet.
«De fleste utgiftsposter - herunder de ulike strømstøtteordningene - slår (...) direkte ut i det strukturelle underskuddet», mens skatteinntektene blir «trendberegnet», heter det.
Kuttes med 35-40 mrd.
For å kompensere for dette legger Finansdepartementet inn en midlertidig korreksjon i beregningen av det strukturelle underskuddet. I praksis betyr det at det strukturelle underskuddet for 2022 kuttes med 40,4 milliarder kroner, og med 34,9 milliarder kroner i 2023.
Med andre ord: Finanspolitikken i 2022 er «egentlig ikke» så stram i 2022 som det fremstår av SOBU-tallet på 335 milliarder kroner, og tilsvarende ikke så stram i 2023 som SOBU-tallet på 317 milliarder kroner tilsier.
Uten de særskilte strømpriskorrigeringene ville oljepengebruken, målt ved SOBU, holdt seg nesten uendret fra anslaget før sommeren gjennom 2022 og i 2023.
Målt mot handlingsregelen uten denne korrigeringen ville oljepengebruken vært 3,0 prosent i år, der Finansdepartementet nå oppgir 2,6 prosent. I 2023 ville oljepengebruken vært 2,8 prosent, og ikke de 2,5 prosent departementet oppgir.
Uten denne korrigeringen ville den såkalte budsjettimpulsen, som angir hvor mye budsjettet bremser eller øker farten i økonomien, blitt endret fra minus 0,6 til minus 0,8 prosent.
