Gjennom to forhåndsrunder før torsdagens statsbudsjett har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varslet behov for betydelige innstramminger. Det tror DNB Markets at statsbudsjettet for 2023 også vil vise.
Blant de konkrete detaljene Vedum har vist til, er 100 milliarder kroner i økte utgifter, og et ukjent, men mindre, beløp i økte statlige inntekter. Disse anslagene kjøper ikke seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets udelt.
– De 100 milliardene i økte utgifter er regnet mot saldert 2022-budsjett fra i fjor høst, sier Aamdal.
– Det har skjedd store endringer i budsjettet i år, ikke minst ved revidert nasjonalbudsjett, der det kom store endringer på grunn av Ukraina-flyktningene og strømstøtten, sier han.
– Vi vet ikke hva endelig 2022-budsjett ender på, men økningen i utgifter fra 2022 til 2023 blir vesentlig mindre enn 100 milliarder, tror han.
Aamdal mener at de 100 milliardene ekstra også inkluderer utgifter som uansett ville øke:
– Det gjelder aldersrelaterte utgifter i Folketrygden og store, pågående prosjekter.
Krisemaksimerer for å slippe omprioritering
Tilsvarende må statens inntektsendringer sees samlet for 2022 og 2023:
– Statens ekstrainntekter fra høye strømpriser kommer til statskassen neste år, men de skyldes at husholdningene og bedriftene har innbetalt mer i år. Våre anslag tyder på at det er snakk om mellom 50 og 60 milliarder kroner i ekstra innbetalinger i år, sier Aamdal.
I tillegg foreslo regjeringen i forrige uke en ekstra skattepakke på 33 milliarder kroner i økt skatt på kraft- og oppdrettsbransjen.
– Vi vet ikke hvor mye av disse 33 milliardene som kommer i 2023, for det er et etterslep. Grunnrenteskatten for vindkraft gir for eksempel ikke særlige inntekter i 2023-budsjettet, men først etterskuddsvis.
– Jeg oppfatter disse utspillene som et forsøk på å tegne et bilde av at regjeringen er tvunget til å øke skattenivået for å klare å dekke inn mange økte, underliggende utgifter og utgiftsøkninger som kommer «utenfra», slik som strømstøtten og Ukraina-utgiftene, sier Aamdal.
– Det er litt krisemaksimering, slik at de kan hente mer i skatter og slipper å omprioritere så mye på utgiftssiden.
Vanskelig å måle
Særlig på grunn av tidsforskyvningene mellom når økonomien merker endringene og når pengene synes i statsbudsjettet, mener Aamdal det er vanskelig å bruke budsjettindikatoren som en god pekepinn på hvor stramt budsjettet for 2023 vil virke.
– Hvis strømprisene skulle holde seg på dagens nivå ut 2023, vil det ikke gi noen ytterligere innstramming av økonomien, selv om det vil fremstå som en innstramming i budsjettet.
Derfor mener Aamdal at Finansdepartementets modellberegninger av budsjettets effekt vil være mer illustrerende.
– I stedet for å se på budsjettindikatoren er det bedre å stille spørsmålet: Hva legger regjeringen vekt på, og hvor stramt ønsker regjeringen at budsjettet skal virke?
Svakere utvikling
I sine utspill om behovet for innstramminger har regjeringen og Finansdepartementet basert seg på utsiktene for økonomien slik de fremstod på forsommeren, mener Aamdal.
– De siste ukene har vi fått flere indikasjoner på at det går svakere, og at det ikke lenger er samme behov for å stramme vesentlig til.
Aamdal viser til NHOs ferske makroprognoser, Norges Banks regionale nettverk og prognosene Norges Bank la frem ved siste renteheving.
– Men det tar tid å snu i budsjettpolitikken. Disse nye signalene har kommet etter regjeringens budsjettkonferanse i august. Derfor venter vi et innstrammende budsjett. Spørsmålet er om det er innstrammende nok for Norges Bank.
Norges Bank har lagt til grunn negativ vekst i 2023 og en klart innstrammende finanspolitikk.
– Jeg tror at budsjettindikatoren torsdag vil vise innstramming, og at Finansdepartementets modellberegninger vil vise at budsjettet virker svakt innstrammende.
Likevel venter Aamdal at offentlig utgiftsvekst vil fortsette.
– Utgiftsveksten blir trolig høyere enn BNP-veksten, slik at offentlige utgifter som andel av BNP vil stige igjen. Da er vi tilbake til at regjeringen heller vil øke skattene enn omprioritere.
Norske statsbudsjettforslag pleier ikke gi store utslag i markedene.
– Denne gangen er det også sluppet en skattepakke på forhånd, og den ga tydelige reaksjoner. Det som står igjen er kanskje ikke så spennende for markedene, tror Aamdal.
Han tar et mulig forbehold:
– Hvor mye oljepenger som skal brukes, og dermed hvor mye oljeselskapene må veksle og hvor mye valuta Norges Bank må kjøpe neste år, kan påvirke markedene litt, kanskje særlig når det er svak likviditet.
