Amerikanske dollar har trolig ikke nådd toppen, tror økonomene i Citi.
Hovedscenarioet viser en styrking til 0,93 mot euro fra omtrent 0,97 nå, men Citi har også et scenario hvor styrkingen går helt til 0,85.
«En sterk dollar er negativt for amerikanske investeringer uansett type», slår makrostrategene Nathan Sheets og Dirk Willer fast.
Han tror at utslagene for amerikansk realøkonomi lar seg håndtere, men venter store utslag i prisingen på amerikanske finansaktiva. Inntjeningen vil bli presset videre ned av dollarstyrkingen, og realrentene vil trolig stige videre, noe som ytterligere underminerer aksjemarkedet.
Dessuten kan en fortsatt dollarstyrking presse Bank of Japan til å reagere, noe som vil svekke kreditt-tilførselen ytterligere.
Omvendt problem
Willer viser til tidligere finansminister John Connallys berømte utsagn om at «det er vår dollar, men deres problem».
Denne gangen er problemet ikke at dollaren er for svak, men igjen viser ikke USA stor vilje til å ta hensyn til andre land.
Andre land vil automatisk få løftet inflasjonen på grunn av valutasvekkelsen mot dollar. Særlig Kina må vente store negative økonomiske utslag av dollarstyrkingen.
Waldorf-avtale
Hvis styrkingen tar helt av, tror Citi at USA blir presset til å intervenere. Det kan til og med skje i form av en ny «Waldorf-avtale» signert på hotellet Waldorf Astoria, skriver Citi med henvisning til USAs tidligere Plaza-avtale.
«Eieren av hotellet, Kina, må nemlig spille en avgjørende rolle», mener Citi.
Ved Plaza-avtalen fra 1985 gikk USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Japan sammen om å svekke dollaren mot yen og tyske mark.
En Waldorf-avtale kommer imidlertid neppe før amerikansk inflasjon har begynt å synke, tror Citi.
«Men hotellet gjenåpner en eller annen gang i 2023, og det kan være tidsnok», skriver Willer.
Plaza-avtalen ble etter bare to år erstattet av Louvre-avtalen. Da var formålet brått blitt å stanse dollarsvekkelsen.
Ikke «mean reversion» ennå
Etter periode med store valutakursutslag, tenderer kursene å vende tilbake til «normalen», såkalt «mean reversion».
Bare ved ett tidligere tilfelle har kursen fortsatt opp etter en styrking på 20 prosent det siste året. Denne gangen ser imidlertid Citi ikke hva som skal få dollaren til å snu.
«Vi tror at en Fed-pivot (omlegging til heller å kutte rentene, red. anm.) er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å få dollaren til å snu», mener Citi.
For å være sikker på at dollaren snur ned, må global vekst stige. Selv om energikrisen i Europa kan bli mindre enn fryktet og Kina kan komme til å vrake sin covid-strategi, er det slett ikke sikkert at det er nok, og Citi tviler på at noe av dette vil inntreffe med det første.
– Gjemmer seg i cash
«I en verden hvor Feds haukete linje svekker obligasjoner og aksjer, er cash det eneste stedet å gjemme seg. Derfor er dollar fortsatt negativt korrelert med risikopapirer», skriver Citi.
Hvis kommende vinter blir kald og aksjene fortsetter ned, vil inntjeningsestimatene vrakes, og aksjefallet vil forsterkes, samtidig som eurolandenes raskt økende gjeld sender statsrentene videre opp, særlig i periferien. Det er i et slikt scenario Citi tror at dollaren kan gå til 0,85 mot euro.
Citi har også et scenario hvor dollaren tvert imot svekker seg mot euroen. For at det skal kunne skje, må eurosonen raskt etablere et nytt krisefond, mens aksjemarkedene snur til oppgang og vinteren bør ikke være kaldere enn vanlig. I et slikt bilde kan dollaren til og med bli svakere enn 1,06 mot euro.
«Dette er ikke sannsynlig, men ingenting er umulig», kommenterer Citi lakonisk.
