Amerikansk inflasjon økte mer enn ventet også i september.
Det var ventet en månedsvekst på 0,2 prosent for totalinflasjonen og 0,4 prosent for kjerneinflasjonen. I stedet viste tallene henholdsvis opp 0,4 og 0,6 prosent vekst.
Regnet som tolvmånedersvekst var det ventet at total inflasjon ville synke fra 8,3 til 8,1 prosent, mens kjerneinflasjonen var ventet å øke fra 6,3 til 6,5 prosent. I stedet havnet inflasjonen på 8,2 prosent, mens kjerneinflasjonen steg videre til 6,6 prosent.
Dette slo umiddelbart ut i et klart fall i Nasdaq-futures, og Oslo Børs mistet 1 prosentpoeng av oppgangen på flekken. Etter få minutter var hele oppgangen på rundt 1,5 prosent borte på Oslo Børs.
Mer enn 75 punkter?
Det var på forhånd omtrent opplest og vedtatt at denne inflasjonsmålingen ikke ville gjøre stort til eller fra før rentemøtet i november, hvor det er ventet den fjerde trippelhevingen på rad fra Fed.
– Nå er det grunn til å spekulere i om neste renteheving kan bli større, medgir seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
– Hovedbildet i inflasjonstallene ser så høyt ut at jeg ikke vil utelukke at Fed øker tempoet. Men prisingen til nå har vært på 75 basispunkter, som også vi tror på, sier han.
Markedsrentene steg umiddelbart på inflasjonstallene og priser torsdag ettermiddag inn en heving på 78 basispunkter i november. Renten på amerikansk toårig statsgjeld steg omtrent 25 basispunkter på kort tid.
100 versus 2 x 75 punkter
– Dette trekker helt klart i retning av enda flere store hevinger fremover. En mulighet er 75 punkter både i november og desember, mener Magnussen.
– Det som taler mot å øke til 100 punkter er at Fed ikke ønsker å overraske. De kan selvsagt sende ut signaler før novembermøtet, men vi har allerede tre 75-punkters hevinger bak oss, og det er veldig kraftig kost.
Tidligere i høst har Fed omgått «karantene-perioden» forut for rentemøtene ved å lekke til storavisene at kommende heving ville bli større enn signalisert.
– Nå har de fortsatt tid til å gi et slikt eventuelt signal på vanlig vis, sier Magnussen, og varsler at DNB Markets vil se over sin prognose om 75 pluss 50 basispunkter ved årets to siste rentemøter.
– Dette var det siste viktige nøkkeltallet før novembermøtet. Det forrige, arbeidsmarkedstallene i forrige uke, var også på den sterke siden.
Disse tallene viste litt høyere sysselsettingsvekst enn ventet (selv om antallet nye sysselsatte nå synker måned for måned), og viste også at tallet på arbeidssøkende som gir opp stiger markant. Derfor sank arbeidsledigheten fra 3,7 til 3,5 prosent.
