Rentekurven mye brattere

Den «klassiske» resesjonsvarsleren, USAs rentekurve, ble mye brattere etter inflasjonstallene. – Det må ikke bety at resesjonen blir dypere, sier Nils Kristian Knudsen, Handelsbanken.

Publisert 15. okt. 2022 08:22
Article lead
Uventet reaksjon: At aksjemarkedene kom raskt opp etter inflasjonstallene torsdag, kan tyde på at det meste er priset inn, og at markedet snart venter positive overraskelser, mener Nils Kristian Knudsen. Foto: Ivan Kverme

Etter torsdagens nye, stygge inflasjonstall fra USA har rentekurven skiftet synlig. Onsdag var renten på toårig amerikansk stat 39,7 basispunkter høyere enn på tiårig stat. Fredag var dette blitt til 53,9 basispunkter.

Tilsvarende spread har man ikke sett siden tidlig på 1980-tallet, da utslagene var enda større. Likevel er differansen nå, med god margin, langt større enn forut for og under finanskrisen.

En slik negativ (invertert) rentekurve tolkes gjerne som varsel om at økonomien er på vei inn i en resesjon. Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets er likevel ikke sikker på om en stor negativ spread varsler en dypere resesjon enn en mer moderat negativ spread.

– I den grad denne spreaden gir oss et signal, og det er delte meninger om styrken i det signalet, så er det at det nå er veldig høy sannsynlighet for at vi går en resesjon i møte, sier Knudsen. 

– Når dette vedvarer over tid, og ikke bare er en svingning, så er det et sterkt signal. Men spørsmålet er fortsatt hvor dyp resesjonen blir, og der er usikkerheten stor, mener han.

– Er det ikke etablert en oppfatning om forholdet mellom brattheten på rentekurven og dybden på resesjonen?

– Hver resesjon har vært forskjellig, med ulike utgangspunkt. Vi kan derfor ikke si at minus 50 basispunkter må bety en dypere resesjon enn minus 30 basispunkter.

– Må vente på resultater

Torsdag viste amerikanske tall en uventet og ganske markant økning i kjerneinflasjonen.

– Vi har fått stadig nye dårlige tall, og ingen tilbakemelding som viser at pengepolitikken vil gi resultater med det første, sier Knudsen.

– Men markedet oppfatter at det kan ta tid før man ser resultater, og det kan forklare hvorfor aksjemarkedet først var bratt ned, og så steg etter inflasjonstallene torsdag. Markedet tenker kanskje at dette er ting vi har sett før, og tenker kanskje at vi nærmer oss grunn til mer optimisme, tror Knudsen.

– Inflasjonstallene torsdag øker sannsynligheten for en hardere brems fra Fed, men når aksjemarkedet like etterpå ristet det av seg, er det lov å spørre om dette allerede er priset inn.

Venter kraftig Fed-kost

Selv om 2-åringen er klart høyere enn 10-åringen, er ikke nivået på amerikansk 10-årig stat spesielt lavt. Fredag sto renten i 3,875 prosent, og dette er høyeste 10-årig rente siden finanskrisen.

– Grunnen til den negative spreaden er primært at markedet forventer at styringsrenten skal mye opp på kort sikt, sier Knudsen.

Selv ser han ofte på 5-årig rente, som nå omtrent 70 basispunkter over hva Fed regner som en normal rente.

– Om det skyldes at markedet forventer sterk vekst om fem år eller fortsatt høy inflasjon om fem år er ikke gitt.

Knudsen viser imidlertid til at inflasjonsforventningen i markedene har sunket siden i sommer.