– Jeg regner med at vi tangerer 300.000 kroner per kvadratmeter. Det ville vært rart om vi ikke greier det, sier Karl Jon Sørli, prosjektsjef i Oslo S Utvikling (OSU).
Boligprosjektet han snakker om har ennå ikke fått noe navn, men er altså ment å romme Nordens dyreste leiligheter. Mellom 130 og 140 boliger i første rekke mot Oslofjorden står på programmet.
Til å tegne byggene har OSU plukket ut Reiulf Ramstad Arkitekter, som har mottatt en drøss med priser for sine verk i inn- og utland. Arkitektkontoret har blant annet utformet Trollstigen Besøkssenter, Knarvik kirke og Romsdalsmuseet, men også flere boligprosjekter i Oslo.
Reiulf Ramstad Arkitekter
I 2020 mottok selskapet flere arkitekturpriser for de nye bygårdene i Pilestredet 77–79. Året før ble et leilighetsprosjekt i Bjørnheimveien tildelt World Architecture Community Award.
– Vi skal ha følsomhet og ansvar for at det skal bli trivelig – både for de som besøker bydelen og de som bor der, sier Reiulf Ramstad om jobben de skal begynne på i Bjørvika.
Slått av Majorstuen
I februar satte OSU prisrekord i Bjørvika da en ny leilighet i naboprosjektet «Vannkunsten» ble solgt med en kvadratmeterpris på 291.000 kroner etter en budrunde.
Listeprisene der, altså før eventuelle budrunder, varierte mellom 130.000 til 250.000 kroner meteren. Den dyreste leiligheten rommet 148 kvadratmeter og ble solgt for pålydende: 37,5 millioner kroner.
I fjor ble det imidlertid solgt en leilighet med enda stivere pris et annet sted i byen.
Tross økende renter og negativ boligprisutvikling i september, høres Sørli selvsikker ut når han snakker om å sprenge 300.000-nivået.
– Dette blir en fortsettelse av sjølinjen fra Vannkunsten Syd, og de som flytter inn kommer til et helt ferdig utbygd område. Da er det naturlig at prisnivået blir høyere, sier han.
– Dere frykter ikke prisnedgang i boligmarkedet?
– Prosjekter med beliggenhet som dette er kanskje ikke så prissensitive. På grunn av dagens markedssituasjon regner vi likevel ikke med at det blir like euforisk som sist når vi nå skal legge ut et nytt salgstrinn av Vannkunsten Syd. For øvrig er det ennå to år til det nye prosjektet skal legges ut for salg, så vi regner med at markedet stabiliserer seg innen da, sier Sørli.
Viderefører skalaen
Byggestart blir ikke før sent i 2024, både på grunn av kompliserte grunnforhold og lang saksbehandlingstid hos Oslo kommune, men også fordi arkitekt og utbygger vil ta seg tid med utformingen.
– Med Vannkunsten har vi etablert en standard som ligger på et høyt nivå, og det kommer vi til å fortsette med. Nå har vi valgt en arkitekt som gjenspeiler dette, sier Sørli.
– Det er naturligvis ikke bare kostnaden for materialene som avgjør om noe er eksklusivt eller ikke, men arkitekturen i seg selv, fortsetter han.
Danske Tegnestuen Vandkunsten har utformet naboprosjektet – derav navnet. Reiulf Ramstad sier han vil bygge videre på skalaen danskene etablerte.
Altså, den tekniske kvaliteten... det er sikkert tette hus. Men mange av disse storskalaprosjektene som bygges rundt om i byen – jeg ville ikke bodd der selvReiulf Ramstad, arkitekt
– Jeg synes Vannkunsten har bidratt til å gjøre noe veldig flott i Bjørvika, å introdusere en mer intim byskala. Et mykt møte med sjøen er et godt grep. At man kan ferdes nede ved vannet i alle årstider er en kvalitet ved området, sier han.
– Vi tenker alltid «hvis du skulle bodd der selv, hva er kvalitetene ved å bo der?» Når du sitter der nede i vannkanten, kan du se laksen hoppe. Du kan se hele fjordrommet vestover. Og så kommer Kongsbakkeallmenningen som skal binde fjorden sammen med Middelalderparken. Jeg tror det blir veldig fint.
Kritisk til ny boligarkitektur
Ramstad tilhører den sjeldne gruppen mennesker som omtaler Oslo slik en bergenser ville omtalt Bergen.
– Jeg er født midt i byen og elsker Oslo. Det er mye fin arkitektur i byen vår. Ofte sykler jeg rundt eller går kveldsturer, og synes det er veldig mye inspirerende. Det er en slags Oslo-atmosfære jeg ønsker å ta med meg i dette prosjektet.
– Men hva synes du generelt om arkitekturen i nye boligprosjekter i byen? Er det mye ræl?
– Altså, den tekniske kvaliteten... det er sikkert tette hus. Men mange av disse storskalaprosjektene som bygges rundt om i byen – jeg ville ikke bodd der selv. Det er trist i oppgangen, det er trist i trapperommene. Det er veldig få tilbud ut over det å bo. Når flertallet av innbyggerne bor alene, bør de komme til et sted hvor de føler de ikke bor alene. Man skal være stolt av huset man bor i og nabolaget man sogner til, sier Ramstad.
– Diskusjonen som har oppstått nå i det siste med Arkitekturopprøret har vært et resultat av mye av den storskalautbyggingen som er kommet, mener han, uten å nevne spesifikke prosjekter.
– Stilles det ikke nok krav til utbyggerne eller kan kjøperne takke seg selv?
– Jeg tror det har med reguleringsplaner å gjøre. «Her er det steder du jobber, her er det steder du bor.» Slike reguleringer er kanskje litt utdatert – man ønsker gjerne å ha alt rundt seg, det burde vært mer «blandet formål». Det er derfor vi liker å reise til storbyer som Roma eller København. Samtidig jobber vi i Reiulf Ramstad Arkitekter nå med flere spennende oppdrag i inn- og utland hvor oppdragsgivere har denne tilnærmingen.
– Det du egentlig sier er at den klassiske bystrukturen før funksjonalismen kom er bedre?
– Det er et stort spørsmål, men ja, jeg tenker den historiske europeiske bystrukturen har mange kvaliteter. I fremtiden tenker jeg det vil være bedre å kunne bo tettere – i en mangfoldig by med en frodig vev av funksjoner, områder og aktiviteter.
