Godt hjulpet av økte råvare- og energipriser er norsk inflasjon presset kraftig opp, og Norges Bank har svart med en serie av rentehevinger. Rentehevingene vil fortsette, trolig allerede denne uken, for Norges Bank prøver å få inflasjonen tilbake til målet på 2,0 prosent.
Dette er feil politikk, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Han har lenge kritisert Norges Bank for å legge for stor vekt på inflasjonsdelen av mandatet, og for liten på målet om full sysselsetting. Nå går han lenger, og vil vurdere selve siktemålet, en inflasjon på 2,0 prosent.
– Prismekanismen må fungere
– En av de viktigste mekanismene det grønne skiftet virker gjennom er prisene på energi. Dette skiftet er vanskelig å gjennomføre hvis man ikke lar prismekanismene få virke. Hvis man har et mål for total inflasjon på 2,0 prosent, blir det vanskelig å nå med de høye energiprisene og annen høy, importert inflasjon som det grønne skiftet krever. Da blir det nesten bare lav lønnsvekst som kan kompensere for dette, understreker Bjørnstad.
– Spørsmålet er både om det er ønskelig og mulig at lav lønnsvekst skal kompensere for at energiprisene fremover kommer til å stige mye. Da risikerer vi at lønnsveksten butter mot null. Det er vanskelig å få til nedgang i nominelle lønninger, og da blir reallønnsfleksibiliteten veldig liten.
– Veldig «mainstream»
– Debattene om hvilket mandat Norges Bank skal følge og om nivået på inflasjonsmålet er sammenvevd?
– Ja, det grønne skiftet har kommet mer brutalt enn vi planla for ved at prisene på energi har økt så kraftig. Men også før krigen hadde vi utslag av avvikling av kjernekraft og kullkraft og etablering av fornybar, ikke-regulerbar, energi.
Hvis vi skal kvele norsk økonomi, og ikke tillate prisveksten som følger av det grønne skiftet, så setter vi hele det grønne skiftet i fare.
– Det har kommet kritikk fra flere hold mot at Norges Bank nå demper aktiviteten i norsk økonomi for å motvirke inflasjonen utenfra. Er du del av en trend med økende kritikk mot pengepolitikken?
– Absolutt. I starten sto jeg helt alene, men nå er dette blitt veldig «mainstream». Hvis vi skal kvele norsk økonomi, og ikke tillate prisveksten som følger av det grønne skiftet, så setter vi hele det grønne skiftet i fare. Dette skiftet må gjøres uten å gå veien om høyere ledighet, for da settes hele troverdigheten i spill.
– Taler du her på LOs vegne?
– Dette er sjeføkonomen som tenker høyt og langsiktig. Debatten om dagens rentesetting er en annen. Vi mener altså at det er fullt mulig å føre en fornuftig pengepolitikk med dagens mandat.
– Ikke samme forståelse
– Hvordan vil det inntektspolitiske samarbeidet påvirkes om LO, og LO alene, går inn for å heve inflasjonsmålet?
– Dette er ikke noe LO vil kreve i et vakuum, og jeg reiser bare debatten. Oppgjørene handler mer om nåsituasjonen. Der er situasjonen krevende fordi vi ikke har samme forståelse av utfordringene norsk økonomi står overfor og hvordan de skal løses, men det er noe helt annet enn hva som må til for å sikre det grønne skiftet.
Det inntektspolitiske samarbeidet og inflasjonsmålet
«En viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet er å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse av situasjonen og utviklingen i norsk økonomi.»
«Lønnsforhandlingsmodellen og gjennomføringen av oppgjørene bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med (frontfagsmodellen).»
«Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Et sentralt argument for å ha et høyere mål enn andre land er dermed falt bort.»
Kilde: Regjeringen.no
Bjørnstad og LO advarte mot potensielle farer da inflasjonsmålet i 2018 ble senket fra 2,5 til 2,0 prosent.
– Vi føler oss litt ført bak lyset, fordi vi ble forsikret om at målet om full sysselsetting skulle ivaretas ved et tilbudssidedrevet sjokk. Dette advarte vi mot i vårt høringssvar. Alle debattene vi har i dag er om temaer vi advarte mot. Men vi gikk ikke mot å senke inflasjonsmålet, gitt at Norges Bank delte vår oppfatning om frontfagsmodellens rolle og hvordan målet om høy sysselsetting skulle forstås.
Høyere enn 2,5 prosent
– Du vil ha et høyere inflasjonsmål. Holder 2,5 prosent?
– Jeg har ikke konkludert om et høyere inflasjonsmål, men har reist spørsmålet i perioden fremover gjennom det grønne skiftet, understreker Bjørnstad.
– Og da har jeg heller ikke tenkt konkret på noe tall, men tror i så fall at 2,5 prosent kanskje ville vært for lavt, hvis vi skal bevare reallønnsfleksibiliteten samtidig med høye priser på energi. Da må vi kanskje leve med høyere inflasjon, mener han.
– Eller vi må tenke annerledes på kjerneinflasjonsbegrepet. Der er energivarer trukket fra, men uten at øvrige varer og tjenester er justert for energiprisene slik de inngår med veldig høy vekt i veldig mange andre varer og tjenester.
