Tvilte seg til 25 basispunkter

Det var nære på at Norges Bank hevet med 50 basispunkter igjen, men nedkjølingen av økonomien avgjorde.

PublisertPubl. 3. nov. 2022 10:15 | OppdatertOppd. 3. nov. 2022 10:17
Article lead
I skvis: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt seg til varselet om å heve med en kvarting, men inflasjonen kunne fort gitt 50 basispunkter. Foto: Eivind Yggeseth

Saken oppdateres

Ved forrige rentemøte, der Norges Bank hevet renten med 50 basispunkter, indikerte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det mest sannsynlig ville bli en heving med halvparten i november. Og det ble også utfallet, selv om høye inflasjonstall underveis har fått flere analytikere til å tippe på 50 basispunkter også nå.

Den pengepolitiske vurderingen viser at det trolig var nesten dødt løp mellom 25 og 50 punkter nå:

«Inflasjonen har økt mer enn ventet, og arbeidsmarkedet ser ut til å være litt strammere enn tidligere lagt til grunn. Det kunne tilsi å heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter på dette møtet», heter det.

Det som likevel sikret at Norges Bank nøyde seg med en kvarting er nedkjølingen av økonomien, sammen med lavere frakt- og energipriser.

– Gradvis frem

Norges Bank viser også, i likhet med både ESB og Fed, til at renten nå er hevet mye på kort tid, og at den nå virker innstrammende.

«Det kan tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen.»

Norges Bank varsler at det trolig også blir renteheving i desember. Etter å ha slått av på farten nå, skal det mye til for at ikke også den hevingen blir en kvarting. 

Norges Bank legger ikke frem nye prognoser, og viser fortsatt til utsiktene til at rentetoppen er på 3 prosent. Det tilsier altså to kvartinger til totalt.

Inflasjonen for høy

For nesten en måned siden overrasket inflasjonstallene for september med uventet høy kjerneinflasjon. Dette trekker Norges Bank frem i sin pengepolitiske vurdering nå. Samtidig har gass- og strømprisene falt mye. Norges Bank legger til grunn at de vil stige igjen, men til et lavere nivå enn Norges Bank ventet forrige gang. Også internasjonale fraktpriser har falt. 

Det tilsier, alt annet like, at bidraget til inflasjonen blir lavere. 

«Prisnedgangen på frakt og strøm den siste tiden gir lavere kostnader for bedriftene og kan bidra til å dempe den underliggende prisveksten fremover», mener den pengepolitiske komiteen.

Motsatt trekker oljepengebruken i statsbudsjettforslaget for 2023 renteutsiktene opp, skriver Norges Bank.

Gjennom høsten har boligprisene falt, og etterspørselen etter boliglån har falt mer enn selv under den verste pandemibølgen våren 2020. Dette registrerer Norges Bank, uten å gi noen klare signaler om betydningen av dette.