Det var i mars 2020 den 15-årige planen om vindkraftanlegg på myrområdet Andmyran på Andøya ble lagt på is.
Vindkraftselskapet hadde søkt om å forlenge fristen for den tidligere tillatelsen for utbygging med ett år, samt å få drive til 2051, men fikk nei av Olje- og energidepartementet.
Årsaken til avslaget var at regjeringen ikke vil ha vindkraft i myrområdet på grunn av klimaet.
– Dette vindkraftverket er en del av et omfattende verdifullt myrområde, uttalte daværende olje- og energiminister Tina Bru til NRK da avslaget ble kjent.
Tapte i Oslo tingrett
I etterkant har Andøya Vind krevd erstatning fra Olje- og energidepartementet. I fjor var kravet satt til 30 millioner euro i Oslo tingrett, men vindkraftselskapet tapte i retten.
Denne uken har partene møttes på nytt i Borgarting lagmannsrett.
Ifølge vindkraftsselskapets prosessfullmektig, Christian Reusch i Simonsen Vogt Wiig, er Andøya Vind blitt utsatt for «rettstridig myndighetsbruk».
I et sluttinnlegg til lagmannsretten skriver han at vedtaket ser ut til å ha vært diktert av stor politisk motstand mot videre utbygging av vindkraft på land gjennom vinteren 2020. Ifølge selskapet er begrunnelsen for avslaget vilkårlig. Advokaten skriver at vektleggingen av myrområdet både er «uholdbar og usaklig» ettersom planer viste at utbyggingen «ville ivareta myren på svært god måte».
Andøya Vind mener også vedtaket innebærer en usaklig forskjellsbehandling. Det vises til at dette er det eneste vedtaket der departementet har lagt avgjørende vekt på ny vektlegging av miljøhensyn som allerede var kjent på konsesjonstidspunktet.
For eksempel fikk Okla Vindkraftverk, som både har kystmyr og kystlynghei, utsatt frist for å sette igang driften i desember 2021.
«Dersom hensynet til økt vektlegging av myr var avgjørende i vår sak, skulle det også vært fremhevet og vektlagt i Okla-saken», skriver Andøya Vinds advokat i sluttinnlegget.
Det påståtte tapet på 30 millioner euro, er basert på eierne og Newsec infras vurdering av vindkraftverkets markedsverdi.
At en i fremtiden må regne med høye kraftpriser, og at det i forslaget til statsbudsjett for 2023 legges til grunn at det forventes bedre lønnsomhet i næringen fremover, mener selskapet understøtter beregningene.
Staten bestrider kravet
Staten viser i sitt sluttinnlegg til at vedtaket ble avslått etter et konkret og fritt skjønn hjemlet i energiloven.
«Det var verken ulovlig, vilkårlig eller uforholdsmessig å legge vekt på hensynet til bevaring», skriver advokat Anders Blakstvedt i Regjeringsadvokaten.
I sluttinnlegget bestrides også at det har foregått usaklig forskjellsbehandling.
Dersom lagmannsretten skulle komme til at Andøya Vind har krav på erstatning, mener staten at tapet ikke er så stort som vindkraftselskapet selv sier. Staten støtter seg her på sakkyndige vitner fra Thema Consulting, og viser også til regjeringens nye forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.
