Da Norges Bank forklarte rentehevingen med «bare» 25 basispunkter fredag, var argumentene dels at norsk økonomi nå merker nedkjølingen og dels at flere faktorer kan tilsi lavere inflasjon fremover. Det gjelder både fallet i strøm- og gassprisene og at septemberinflasjonen ble trukket uvanlig mye opp av den volatile transportkomponenten.
DNB Markets tror at Norges Bank får seg nok en sur overraskelse når konsumpristallene for oktober publiseres kommende torsdag.
Kjempeavvik fra Norges Bank
Der venter Norges Bank en samlet inflasjon på 5,8 prosent og en kjerneinflasjon på 5,0 prosent, begge deler en klar nedgang fra september.
DNB Markets tror heller på en samlet inflasjon på 7,1 prosent og en kjerneinflasjon på 5,8 prosent, begge deler en klar oppgang fra septembers 6,9 og 5,3 prosent.
– Norges Bank venter samme utvikling fra september til oktober som i fjor. I fjor skilte seg veldig ut fra tidligere år, med en månedsnedgang på 0,3 prosentpoeng, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal.
– Hvis i stedet økningen fra september til oktober blir som gjennomsnittet av de siste ti årene, får vi en økning på 0,1 prosentpoeng. Men hittil i år har månedsøkningen vært større enn normalt, så vi tror på en høyere månedsvekst, forklarer Aamdal.
Skeptisk til fall
Han skjønner heller ikke hvordan Norges Bank kan regne økningen i transportkostnadene i september som spesielt store.
– Fratrukket drivstoff hadde vi samme økning som normalt.
– Hva med Norges Banks argument om at fall i strøm- og gassprisene vil gi negativt bidrag til underliggende inflasjon?
– Det kan godt tenkes, og vi har sett et større fall i forward-prisene enn i september, medgir Aamdal, som likevel tror at totalinflasjonen i hvert fall i oktober vil være hele 1,3 prosentpoeng høyere enn Norges Bank venter.
Slik det ligger an nå, tror Aamdal at kjerneinflasjonen for 2022 under ett havner på 3,9-4,0 prosent. Norges Banks anslag er 3,7 prosent.
– Norges Bank har bommet ganske konsekvent på undersiden, og særlig for KPI. Der har de ventet et veldig tydelig fall i september, oktober og november. Så har vi i stedet fått økning i september, trolig også i oktober.
Smitter inn i 2023
Aamdal viser til at høyere inflasjon for 2022 samlet og mot slutten av 2022 vil få følger langt inn i 2023.
– Hvis vi går ut av året med veldig høy inflasjon, så gir det bra fart i prisene inn i neste år. Det vil trekke inflasjonsanslaget neste år opp, og det vil få betydning også for lønnsoppgjøret.
DNB Markets ventet at ukens renteheving ville bli på 50 basispunkter, og tror Norges Bank har et stykke igjen med sine rentehevinger.
– Vi tror på en kvarting i desember, januar og mars, sier Aamdal.
Også Handelsbanken
Handelsbanken Capital Markets, som traff med sin prognose om 25 basispunkter renteheving, tror også at Norges Bank igjen har tatt i for lite i inflasjonsprognosen. Handelsbanken tror at kjerneinflasjonen øker fra 5,3 til 5,5 prosent. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov viser, i likhet med Aamdal, til at inflasjonen i oktober er høyere enn Norges Bank har lagt til grunn for i år.
Derfor tror Hov at Norges Bank må heve renten igjen i desember.
