Etter at regjeringen la frem forslag om grunnrenteskatt for havbruk på 40 prosent har flere sjømatselskaper varslet at store investeringer legges på is.
For å neven noe har Grieg Seafood lagt investeringer i et smoltanlegg til 1,9 milliarder kroner på is, mens Lerøy Seafood har besluttet å stanse en allerede påbegynt investering i økt bearbeidingskapasitet for 420 millioner.
En oversikt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har satt sammen viser at deres medlemmer hittil har varslet stans i investeringer på 35 milliarder kroner. Det spesifiseres at oversikten ikke er uttømmende og oppdateres kontinuerlig.
– 35 milliarder er et skyhøyt beløp, og det øker stadig. Skatteforslaget fra regjeringen har skrudd av motoren i en av kystens viktigste næringer. Dette er svært dramatisk for næringen, leverandører og lokalsamfunn, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Kristin Langeland i Sjømat Norge.
Stor usikkerhet
Langeland legger ikke skjul på at den største konsekvensen for sjømatnæringen nå er at forslaget har medført stor usikkerhet.
– For leverandørene i teknologi- og service-bedrifter som har havbruksnæringen som kunder, er dette krise. Alt fra selskaper innen bygg og anlegg til IT merker konsekvensene av et skatteforslag som fratar næringen forutsigbarhet og er innrettet helt feil. Våre medlemmer har begynt å permittere ansatte, både de av våre medlemmer som er leverandører til oppdrettsselskapene, men også selve oppdrettsselskapene, sier hun.
Lerøy Seafood var blant flere selskaper som forrige uke varslet at det kan komme permitteringer da finansminister Trygve Slagsvold Vedum besøkte Senja.
– Usikkerheten om grunnlag for skattenivå gjennom såkalt normpris gjør at salg på langsiktige kontrakter er stoppet opp, noe som igjen gjør at kunder ute i markedene allerede nå signaliserer at norsk laks kan bli fjernet fra hyllene. Dette er svært alvorlig for aktivitet og bosetting. Havbruksnæringen står klar til å bidra mer til fellesskapet, men vi må kunne forvente forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår. Det er vi langt fra å ha i dag, sier Langeland.
– Veldig kritisk
Analysesjef Ragnar Nystøyl i Kontali vil ikke spekulere i hvor mange av disse investeringene som vil bli gjennomført med det nye skatteregimet, men han er trygg på at grunnrenteskatten vil påvirke hvordan investeringene gjennomføres.
– Jeg tror noen av disse prosjektene kan bli startet opp, men da både i mindre skala og senere enn hva som var planlagt. Mange av prosjektene blir nok ikke startet i det hele tatt heller, siden en situasjon der grunnrente blir innført betyr at selskapene ikke vil sitte igjen med i nærheten av samme forventede overskudd og kontantstrøm som tidligere antatt, og med nye forventninger om lavere fremtidig inntjening på aktiviteten i sjø blir disse prosjektene ei heller lønnsomme, sier Nystøyl.
Ifølge Sjømat Norge er de fleste av investeringene knyttet til prosjekter på land, i form av settefiskanlegg, smoltproduksjon og prosessering. Flere av prosjektene i oversikten er også rettet inn mot produksjon av storsmolt, der ideen er at større smolt skal kunne korte ned tiden laksen tilbringer i sjø. Det vil igjen gi bedre utnyttelse av kapasitet i sjø, samt senke biologisk risiko i form av lakselus og andre sykdommer.
– Hvor kritisk er det for veksten i sjømatnæringen at prosjekter knyttet til storsmolt blir utsatt?
– Det er veldig kritisk. På den ene siden handler dette om skiftet i forhold til å få utnyttet kapasitet i sjø bedre. Selv om selskapene kjøper vekst gjennom trafikklyssystemet så er storsmolt noe næringen må få til for å få mer vekst, sier Nystøyl og legger til:
– I tillegg handler det om bærekraftig vekst. Man håper og tror at større smolt skal gi bedre kontroll på lakselus, og at man kommer mer heldig ut i forhold til nødvendigheten av behandling. Har laksen kortere tid i sjø blir også eksponeringen for lus kortere.
Vil gå gjennom innspill
Finansavisen har spurt fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran om den foreslåtte grunnrenteskatten er verdt det, sett i lys av full investeringsbrems og børsfall i milliardklassen blant de største oppdretterne.
– De store verdiene fra naturressursene skal komme folk til gode i hele Norge. Med å innføre en grunnrenteskatt på havbruk sørger vi for at fellesskapet får tilbake en større del av overskuddet, samtidig som vi øker vertskommunenes inntekter. Dette er videreføring av en god norsk forvaltertradisjon og inntektene blir brukt til å finansiere sykehus, skoler, politi og andre velferdstjenester i hele landet. Denne type omfordelinger i skattesystemet bidrar også til at vi kan gi skattekutt til folk som tjener mindre enn 750.000 kroner, sier Skjæran og legger til:
– Det viktigste er at vi finner en god balanse mellom det å hente inn en større andel av overskuddet som kommer fra våre felles ressurser, og at det fortsatt skal være attraktivt å drive havbruk i Norge. Derfor gjennomfører jeg også mange møter med aktørene i næringa.
– Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk er sendt på høring og vi vil, sammen med de andre berørte departementene, gå gjennom alle innspillene før forslaget legges frem for Stortinget, sier han.
