NEW YORK: Det er begynnelsen av november, men overraskende varmt i New York. Are Traasdahl kommer syklende til kontoret sitt i Meatpacking District, et sentralt og populært område på vestsiden av Manhattan. Han har sykkelhjelmen under armen i det han går inn i kontorbygget, ikledd mørk skjorte, blazer og blå jeans.
– Jeg føler meg alltid som en underdog. Det har jeg gjort siden jeg vokste opp. Jeg har alltid kjent på at jeg har jobbet mye hardere enn andre, at jeg ikke er like smart og ikke like flink, forteller Traasdahl.
I snart 25 år har han bodd og jobbet i USA. Traasdahl er gründeren bak blant annet teknologiselskapet Tapad, som ble solgte for 3,1 milliarder kroner. De siste fire årene har han brukt på å bygge opp et nytt selskap. Crisp er navnet på det ferske teknologiselskapet som Traasdahl mener skal bli mye større enn alt han har gjort tidligere.
Satser på foodtech
Fra et moderne og pent innredet møterom med utsikt over Manhattan forteller nordmannen, som har base i USA, om sine ferskeste prosjekter. Crisp er et selskap innenfor foodtech og utvikler en digital plattform med kunstig intelligens og maskinlæring for matvareindustrien. Teknologien skal bidra til å bekjempe matsvinn, ved å beregne og forutse hvor mye butikker og andre leverandører skal bestille inn, lagre og selge. På sikt er målet at til og med bønder skal bruke teknologien for å planlegge driften sin.
Are Traasdahl
– Matindustrien er en utrolig komplisert bransje, og en av de største i verden. Bransjen omsetter for 10 trilliarder dollar, med 100 millioner firmaer involvert, sier Traasdahl fra andre siden av bordet.
Ideen til Crisp kom etter salget av Tapad. I 2017 tok Traasdahl med seg kone og to barn, som da var fire og åtte år gamle, på en 14 måneders lang reise verden rundt. Det som egentlig var en ferie- og familietur ble grunnsteinen i hans neste prosjekt.
Det er utrolig vanskelig å lykkesAre Traasdahl
– Jeg hadde 100 ideer da jeg kom tilbake fra turen, og flere av dem handlet om hvordan å utnytte eksisterende ressurser bedre, i stedet for å bruke nye ressurser. For eksempel ineffektiv trafikk, mat som ble kastet og hoteller som ikke var fullbooket.
Han landet til slutt på matindustrien. 100 ideer ble snevret inn til én.
– På reisen vår så vi mat som ble kastet. Samtidig så vi barn som virkelig trengte den maten. Det ble inspirasjonen. En tredjedel av all maten i verden forsvinner i verdikjeden før det kommer til kunden. Det er et stort paradoks at vi mister mye mat som andre kunne hatt nytte av. Jeg begynte å grave i det. Hvordan funker industrien? Hvem er det som tjener penger? Hvor mange ledd er det i verdikjeden? Hva slags teknologi bruker de?
Trønderen begynte å sette seg inn i en helt ny bransje, hvor han ikke hadde noen erfaring fra tidligere.
– I starten kunne jeg ingenting om dette i det hele tatt, og jeg hadde ikke én relasjon i bransjen. Det var et ordentlig sjokk. Tidligere hadde jeg vært i en bransje hvor jeg kjente alle. Jeg kunne ikke gå på en konferanse uten å bli stoppet hver andre meter, men så ble jeg kastet inn i en bransje hvor jeg ikke kjente en eneste person, utdyper Traasdahl.
Seriegründeren
Siden slutten av 90-tallet har Traasdahl bodd og jobbet i USA. Han har tilbrakt over ti år i Miami, og like mye i New York. I dag bor han i sistnevnte, sammen med resten av familien.
Opprinnelig kommer Traasdahl fra Orkdal i Sør-Trøndelag, og er utdannet sivilingeniør innen industriell økonomi og administrasjon fra Norges Tekniske Høgskole, i dag NTNU.
– Jeg vokste opp i en familie hvor det ikke var noen businessbakgrunn i det hele tatt. Det var bare idealister. Med Crisp kan jeg kombinere den tekniske forståelsen, nettverket mitt og kapitalen jeg har bygd opp med noe som faktisk betyr noe – slik jeg ble oppfostret til, forklarer Traasdahl.
Underdogen fra Norge har oppnådd mye. I flere år har han vært på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, og i dag er han oppført på listen med en formue på 3,45 milliarder kroner.
Karrieren som teknologigründer skjøt fart på begynnelsen av 2000-tallet, da Traasdahl startet Thumbplay i USA. Selskapet leverte ringetoner, spill, bilder og videosnutter til mobiler på det amerikanske markedet, og Traasdahl solgte seg ut i 2009.
Det neste prosjektet ble Tapad, en reklame- og annonsetjeneste til digitale plattformer. I Tapad samarbeidet han med nordmannen Dag Liodden, som han også jobber med i Crisp. I 2010 startet Traasdahl teknologiselskapet, og i årene som kom vokste selskapet raskt. På Forbes' liste over USAs mest lovende selskaper lå Tapad på 39. plass, og de fikk over ti kontorer rundt omkring i USA og Europa. I februar 2016 ble selskapet solgt til Telenor for 360 millioner dollar, eller omtrent 3,1 milliarder kroner. 1,45 milliarder kroner gikk til Traasdahl.
Han plasserte en del av fortjenesten i sitt neste prosjekt Crisp, og en del gikk til å starte investeringsselskapet Spring Capital, hvor han og resten av teamet investerer i andre IT-selskaper som skal ekspandere til USA. Over 200 millioner kroner er investert i fire selskaper; SalesScreen, Inspera, Catenda og Dossier. I tillegg har han en aksjeportefølje som styres av et family office. Gjennom porteføljen eier han aksjer i selskaper som Airbnb, Pinterest, InVision og Shopify.
Med 1,45 milliarder i gevinst fra Tapad var det ingen selvfølge at Traasdahl skulle begi seg ut på et nytt teknologieventyr etter salget i 2016. Selv forklarer han det som at han hadde to valg.
Du må ha muligheten til å komme til minst én milliard dollar i inntekter på siktAre Traasdahl
– Enten kunne jeg sitte i styrer, bygge en portefølje av selskaper og investere. Eller så kunne jeg starte et nytt selskap helt fra bunnen av igjen. Jeg følte meg for ung til førstnevnte, og ville bygge én startup til.
– Hva er motivasjonen din for å bygge opp Crisp nå?
– På mikronivå er det utrolig kult å få sette sammen et team og få de motiverte til å bygge noe ingen andre har gjort før. Og på makronivå er det å løse et megastort problem. Jeg kaller det en trippel bunnlinje. Det er bra for verden hvis vi får til dette. Det er bra for kundene. Og det er bra for oss. Vi er en kommersiell bedrift, ikke en veldedighetsorganisasjon, forteller Traasdahl.
– Må være skalerbart
Thumbplay. Tapad. Crisp. Forskjellige selskaper med forskjellige utgangspunkt, men med noen likheter – eller kriterier – som Traasdahl bevisst har brukt når han har bygget opp selskapene. Det første han selv trekker frem er at ideen og forretningsmodellen må være skalerbar.
– Det er viktig å bevege seg i en retning som har stort potensial, fordi det er utrolig vanskelig å lykkes. Markedet må være så stort at firmaet kan bli kjempestort. Det er nummer én. Du må ha muligheten til å komme til minst én milliard dollar i inntekter på sikt, utdyper Traasdahl fra kontoret i New York.
– Hvor lang tid tar det for Crisp å komme dit?
– Det kan ta lang tid, men om det tar 15 eller 20 år spiller ingen rolle. Dette skal bli mellom 10 og 100 ganger større enn det forrige firmaet mitt.
Det andre punktet Traasdahl fokuserer på er å skille seg ut, og å unngå mulige konkurrenter som vil kopiere teknologien.
– Du må skape noe som kan beskyttes. Når du blir nummer én må du trekke stigen opp etter deg. Det er alltid noen som vil følge etter. Det har skjedd hver gang jeg har startet et selskap. I de andre firmaene jeg har bygd opp har jeg kommet opp med en smart idé og fått den i markedet, og da har det vært 49 andre med samme idé. Da handler det om å være rask, smart og flink i tre-fire år mens man slåss mot konkurrentene.
– Men enn så lenge har det ikke skjedd med Crisp. Nå som vi har på plass de første kundene er det vanskelig for de andre å komme etter. Kundene våre jobber bare med oss, og vi får all dataen deres. Dette er så stort og vanskelig at det trengs mye kapital bare for å komme i gang. Nå er det ingen andre som har en sjangse, mener Traasdahl.
Vil ha minst ti millioner kunder
Det første steget i å bygge Crisp var å utvikle teknologien og bygge en plattform. De fikk rask på plass tre-fire større kunder, som de eksperimenterte med og bygget produkter for – uten å ta seg betalt.
– I regnskapet så det jo ikke noe bra ut. Mer og mer kostnader og mer og mer folk. Vi har vært mellom 50 og 60 personer uten å ha en krone i inntekter.
Ifølge seriegründeren var det pandemien som skjøt fart på utviklingen deres i 2020.
Når jeg starter et nytt selskap er det akkurat like vanskelig som da jeg startet det forrigeAre Traasdahl
– Alle butikkhyllene var plutselig tomme. I USA pløyet bøndene grønnsakene sine tilbake i jorden, selv om det ikke var noen grønnsaker i butikkene. Det ble tydelig for mange at verdikjeden ikke fungerte. Det førte til en akselerasjon for vår del. Det var som en bryter ble slått på. Men vi er fortsatt i startfasen.
Hver morgen starter 49-åringen dagen med å spille en time tennis sammen med kona, fra seks til syv på morgenen. Han er hjemme igjen til barna står opp, og spiser frokost med dem før de drar på skolen.
– Og så er jeg på jobb cirka kvart på ni, forteller Traasdahl.
Et tilsynelatende vanlig liv. Men samtidig ikke. For når Traasdahl er på jobb prøver han å redde verden og bygge milliardverdier.
– Crisp er det siste firmaet jeg skal bygge fordi dette prosjektet kommer til å ta så lang tid. For at vi skal ha noe innvirkning på det store problemet vi ønsker å løse, er det ikke nok med 1000 kunder på plattformen. Vi må ha minst ti millioner kunder.
– Er det mulig?
– Ja, det er det. Jeg er ekstremt selvsikker på at vi kommer til å få det til, og jeg er 100 prosent sikker på at dette er mulig å gjennomføre. Men samtidig kan jeg føle meg usikker på om jeg gjør de riktige beslutningene. Hvis jeg hadde tatt en personlighetstest hadde nok svarene vært veldig sprikende, forklarer Traasdahl.
40 millioner dollar investert
Det er bare fire år siden oppstarten av selskapet, men i teknologigründerens øyne har det tatt lang tid.
– Det gikk veldig tregt i begynnelsen. Vi investerte 40 millioner dollar bare i å bygge teknologien, men med null i inntekter og uten å ha en eneste betalende kunde, forklarer Traasdahl.
Selv har han en eierandel i Crisp på rundt 70 prosent.
I dag har selskapet en fungerende plattform og 400 betalende kunder, blant annet store merkevarer som Amazon, Whole Foods, Barilla, Coca Cola, Tropicana, PepsiCo og General Mills.
– Hvordan har du jobbet de siste fire årene for å komme dit?
– Vi har overinvestert i teknologi. Noen startups begynner med produktet, PR og markedsføring før de utvikler teknologien, og sånn startet vi også for 20 år siden. Men nå starter vi med kjernen og den grunnleggende teknologien, deretter jobber vi med å få på plass den første kunden, utdyper Traasdahl.
– Hva har du lært og tatt med deg fra de tidligere selskapene dine?
– Jeg tror ikke jeg har lært så mye. Opprinnelig trodde jeg vi skulle komme mye raskere i gang med Crisp, siden jeg har holdt på med dette i lang tid og har en del erfaring. Men du begynner på nytt hver gang. Når jeg starter et nytt selskap er det akkurat like vanskelig som da jeg startet det forrige. Erfaringen min har nesten ingenting å si, sier teknologigründeren og ler.
Men noe har likevel skjedd. Under byggingen av det siste selskapet har Traasdahl gått nye veier og følger nye strategier. Denne høsten har Traasdahls nyeste satsing økt til cirka 110 ansatte. Hovedgrunnen er oppkjøpet av et annet selskap i matbransjen.
– De har holdt på lenge og har kundeforholdene vi trenger, men de har ikke et moderne produkt. Det har vi.
– Har det vært planen hele tiden å kjøpe opp andre?
– Ja, jeg har hatt lyst til å kjøpe opp et selskap for å få noen relasjoner i bransjen. Det er veldig lurt. Uten kunder og relasjoner vet du ikke hva du skal bygge. Fremover skal vi bruke en oppkjøpsstrategi og det har vi aldri gjort før. Planen vår er jo å bygge noe stort, og da trenger vi en måte å akselerere på. Vi må jukse litt denne gangen her.
– Juks?
– Andre har lagt inn veldig mye hard jobb for å komme dit, og så plukkes det opp og brukes som en ingrediens til noe større. Jeg ser på det som littegrann juks. I mitt neste selskap er det aller første jeg skal gjøre å kjøpe opp et firma som allerede er i bransjen, forteller Traasdahl.
– Jeg trodde du sa du ikke skal starte flere selskaper?
Han begynner å le.
– Vi får se hva som skjer.
