Fredag er strømprisen i Norge den laveste i hele år. Oslo-kunder slipper unna med en gjennomsnittspris på 1,93 øre pr. kilowatt-time.
Torsdag kom regjeringen med oppdateringer av sine planer om fastprisavtaler for strøm. Dette er, ifølge regjeringen, det viktigste strømprisgrepet for bedriftene fra nyttår.
Det første forslaget er blitt heftig kritisert, blant annet fordi leverandørene maksimalt kunne ta 0,5 øre/kWh i påslag for å dekke sine kostnader.
Dette er nå femdoblet, til 2,5 øre. Dessuten kan leverandørene kreve inntil 99 kroner pr. måned i fast påslag, varsler finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
– Jeg forventer at fastprismarkedet vil være godt i gang før jul og at en reell konkurranse om kundene vil gi attraktive tilbud. Bedriftene må selv ta stilling til om de ønsker løpende priser eller lengre avtaler, men nå får de en reell mulighet til å velge, sier Vestre i pressemeldingen.
Skeptiske NHO-bedrifter
Fredag publiserer NHO sin ferskeste medlemsundersøkelse, og den viser at bedriftene er skeptiske til å binde seg til fastpris på dagens prisnivåer, sier sjeføkonom Øystein Dørum.
– Ser du noe i regjeringens nye forslag som endrer på det?
– Nei. Andre enn meg må svare på om økningen i prispåslaget til 2,5 øre er nok til at leverandørene vil tilby fastprisavtaler. Jeg tror ikke at 2,5 øre endrer på de fundamentale forholdene, men det kan likevel endre leverandørenes valg om de skal tilby fastpris eller ikke, sier han.
Bransjeorganisasjonen Energi Norge signaliserer at endringene regjeringen nå kommer med vil kunne øke interessen for å tilby fastprisavtaler.
– Vi tror det er mulig for kraftprodusentene og strømleverandørene å tilby langsiktige avtaler fra årsskiftet, med de rammene regjeringen har lagt, sier adm. direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en pressemelding.
Han understreker at 2,5 øre er i underkant av hva organisasjonen har ønsket, men mener regjeringen har kommet bransjen i møte.
– Fastprisvtaler er ikke for å slå markedet, men for å sikre forutsigbarhet, understreker Dørum.
– Da tror jeg at treårs fastpris på rundt 130 øre/kWh, som var siste pris jeg så, er for høyt. Dessuten vil medlemsundersøkelsen vise at bedriftene heller ønsker kortere avtaler enn tre år, mens tilbudet nå er tre år eller lengre.
– Vinn eller forsvinn
– Vet du hva spotprisen er i Oslo fredag?
– Nei.
– 1,93 øre/kWh.
– Ja, vel. Generelt vil jeg si at likviditetseffekten gjør at noen vil være mer villig til å tegne fastpris på høyere prisnivå enn de egentlig ønsker. Hvis du låser inn en fastpris på 1 kroner, og spotprisen ligger på det dobbelte, så kan det være forskjellen mellom vinn og forsvinn. Derfor kan det være at interessen for fastprisavtaler er større enn medlemsbedriftene har svart til nå, mener Dørum.
– Men til nå virker det altså ikke som interessen er stor.
Milliardproveny
Forslaget endres også ved at «høyprisbidraget» beregnes av inntektene over hele måneden i stedet for time-for-time. Dette ventes å gi rundt 0,9 milliarder kroner i redusert proveny.
Her er Kroepelien og Energi Norge mindre positiv:
– Forslaget er fremdeles svært inngripende og uheldig innrettet. Vi har god skikk i Norge for å utrede slike store politiske vedtak. I dette tilfellet er det snekret sammen i all hast og så justert underveis i debatten, sier han i pressemeldingen.
Regjeringen gjør ingen endringer på avtalelengden, som er 3, 5 eller 7 år.
Derimot slår regjeringen kontra på det opprinnelige forslaget, som ville innebære at bedriftene selv måtte selge videre kraft i stille perioder i helgene. Nå kan bedrifter i Sør-Norge kunne selge kraften i hele Sør-Norge, og grunnrentebeskattes for inntekten fra fastprisavtalene.
Regjeringen anslår at fastprisavtalene vil kunne ligge under gjennomsnittlig spotpris i 2023. Derfor reduseres statens proveny med rundt 1,2 milliarder kroner neste år, og økes tilsvarende mye i 2024.
