Regjeringen anslår at strømstøtten til bedriftene vil beløpe seg til 3 milliarder kroner over perioden oktober til desember.
Under presentasjonen av tiltakene, la næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) stor vekt på faren for overoppheting av økonomien, noe som tilsa at regjeringen hadde måttet være forsiktig med størrelsen på pakken.
DNB Markets mener at de foreslåtte strømtiltakene for bedriftene vil ha liten effekt på pengepolitikken.
– Tiltakene vil dempe problemene for bedriftene som er hardest rammet av de høye strømprisene, og kan derfor sikre at aktiviteten holdes bedre oppe enn uten slike tiltak, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
I en kommentar skriver hun samtidig:
– Tiltakene er ment å være begrenset både i tid og omfang, så virkningen på pengepolitikken vil være beskjeden.
– Ikke full dekning
Også sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank tror at rentesettingen blir lite påvirket av strømstøtten.
– Forslaget demper konsekvensene av høye strømpriser for utsatte bedrifter og reduserer usikkerheten. Men ordningen gir likevel ikke full dekning for de økte prisene, skriver Knudsen i en epost.
– Det vil derfor være bedrifter som må bremse aktivitetene som følge av de høye prisene. Det kan få konsekvenser for arbeidsplassene.
Knudsen sammenligner strømprisene med en ekstraskatt, som kan gi staten opp mot 100 milliarder kroner i økt proveny i år. Av dette går altså rundt 3 milliarder kroner til strømtiltak for bedriftene:
– Det er et altså et nokså lavt beløp. Isolert sett er altså nettoeffekten av høye strømpriser dempende på aktiviteten i norsk økonomi, konstaterer han, og slår fast at andre forhold vil bety vesentlig mer for Norges Banks renteplaner.
– Andre forhold, som økt inflasjonspress i Norge og andre land, vil trolig bidra til litt høyere rentebane med en rentetopp på 3,25 prosent neste år, tror Knudsen.
SSB-beregninger
I forrige uke viste alternativberegninger fra SSB at selv tre ganger større ekstrabevilgninger over statsbudsjettet vil ha små renteeffekter.
Om regjeringen valgte å gi 10 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren, ville pengemarkedsrenten trolig økte med bare 16 basispunkter neste år.
Det samme beløpet brukt på statlige investeringer eller på skattelette (og i praksis fungerer økt strømstøtte temmelig likt som skattelette) ville knapt endre renten i det hele tatt, ifølge SSB-beregningene.
