Rett fra leiligheten i Spania kommer han gjennom høstmørket og inn i restauranten i Bjørvika. Han er i Oslo i et knapt døgn før han drar videre til hjembyen Stavanger.
– Jeg skal i hvert fall ikke ha blekksprut, sier Svend Egil Larsen.
I det dunkle lyset i restauranten bruker han mobilens lommelykt for å se hvilke retter som befinner seg på menyen. Valget ved bordet virker vanskeligere enn det han hadde for noen dager siden da han ble med i Flyr-emisjonen. I første ledd for å redde flyselskapet skulle 250 millioner kroner hentes ved å legge ut 25 milliarder aksjer til ett øre stykket. Med tanke på at aksjen i forkant ble handlet for seks øre eller mer, var det som å planlegge en tur i godtebutikken for en profesjonell trader.
Alder: 52 år.
Sivilstand: Gift, to barn.
Stilling: Trader gjennom investeringsselskapet Selaco.
Aktuell: Var med i Flyr-emisjonen.
Bakgrunn: Høyskolekandidat på Handelshøyskolen BI, bachelor i Business Administration fra Wisconsin School of Business.
Hva er din dårligste investering?
Monitor Oil. Et Stavanger-selskap som skulle jobbe på Ekofisk-feltet og hadde intensjonsavtale med Conocophillips. Men det viste seg at selskapet bare var luft. Det var tidlig i karrieren og jeg tapte 700.000 kroner, så det var en skikkelig smell. Heldigvis var det et av de årene jeg også tjente mye, så det gikk greit. Jeg hadde snakket med masse folk og var hellig overbevist om at det var et bra case. Når du går fra tro til håp, da skjønner du at ting går til helvete.
Din første jobb? Fortell!
16 år gammel jobbet jeg på Agro fellesslakteri. Der barberte jeg fett fra huden til slaktede kyr, som skulle brukes til møbelproduksjon. Bak meg var en kasse der sauehodene kom deisende ned. Det var en brutal og fin jobb der jeg fikk herdet meg litt.
Hva angrer du på?
At jeg ikke har passet bedre på helsa mi. Jeg burde absolutt hørt på legen som ba meg spise riktigere og trene mer. Der er vi fortsatt.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
Jeg liker finansthrillere. «I tyvenes tid» av Odd Harald Hauge er kanonbra. Den handler om et oppblåst gruveselskap som skal på børs.
Ferieturen du aldri glemmer?
Første ferien med forloveden i Hellas i 1998. Det var året etter Asia-krisen, og jeg holdt på med opsjoner på den tiden. Oljeprisen gikk ned i ti dollar, kronen svekket seg så mye at Sentralbanken bare måtte la den flyte fritt. Jeg lå på stranden med en Nokia wap-telefon, leste nyheter og bannet. Så kom en bølge og skyldte rett over meg. Det husker jeg godt. Jeg var ellers sur da vi kom til Hellas, for jeg ville heller til USA.
Larsen tegnet seg for én million kroner i emisjonen, fikk halvparten, og var i Finansavisens spalter tydelig på at han skulle selge alt med én gang. Torsdag startet salgsracet i høstens mest omtalte aksje, og det var ikke bare Larsen som ville raskt ut og sikre seg gevinst.
– Hvordan får du solgt før de andre?
– Jeg har et triks jeg egentlig ikke vil fortelle om, svarer han og lar det henge litt i luften.
– Det er ikke alltid selskapet selv er raskest med å melde at aksjekapitalen er registrert i Brønnøysund. Det kan være at for eksempel Brønnøysund melder det først selv, og da har jeg et lite vindu å selge aksjer i.
Det må ha vært slitsomt å ha meg i hus
Irritasjon og 25.000
Men torsdag var det andre spilleregler som gjaldt. For da meldingen kom om at emisjonen var registrert i Brønnøysund rett over klokken ti var det allerede omsatt 1,5 milliarder aksjer. I flyselskapet var det kun utstedt 633 millioner aksjer før emisjonen.
– Noen tjuvstartet. De fikk solgt i én time før vi som forholder oss til loven kom til.
Mellom børsåpning klokken 09.00 og 10.01 skjedde handelen på kurser på opptil 1,8 øre pr. aksje, tilsvarende 80 prosent over emisjonskursen, og sikret dermed solide gevinster til selgerne. Larsen var tidlig ute på Twitter og skrev om udekket shorting i Flyr, og fulgte opp i Finansavisens spalter. Ikke lenge etter kom Finanstilsynet på banen og meldte at de vil se nærmere på saken. Larsens lovlige triks kom til kort denne gangen.
– Det ble én time med irritasjon og 25.000 kroner i pluss. Jeg hadde håpet på det tidobbelte.
Tapte alt to ganger
Supertrader og bjellesau er beskrivelser som går igjen når Larsen figurerer i mediene. Siden 2004 er det daytrading som har sørget for hus, hytte, biler og millioner på konto.
– Før var jeg mye mer aktiv enn jeg er nå, sier Larsen.
Han tenker på tiden før robotene og algoritmene inntok Oslo Børs. Da drev han mye med såkalt «scalping», som vil si at han gjorde mange små handler basert på forskjellen mellom kjøps- og salgskursen i et verdipapir. Ved å hele tiden identifisere og selge til høyeste kurs og kjøpe til laveste kurs, fikk han skvist ut noen kroner her og der.
Regnskap er skikkelig kjedelig. Ikke å lese dem, men å postere og sånne ting
– Folk lurte på om det ble noe penger ut av det. Med lav kurtasje tjente jeg greit.
På 1990-tallet gjorde han handlene på siden av sin vanlige jobb, så da han røk på en opsjonssmell og tapte alt, hadde han fortsatt en lønning som tikket inn hver måned og sikret ny kapital. Så prøvde han seg med opsjoner i USA, men etter 11. september 2001 var hele tradingkapitalen tilbake i null igjen. Året etter hadde han bygget opp en ny startkapital på 90.000 kroner, og gikk denne gangen mer systematisk til verks.
– Jeg var veldig forsiktig, drev med scalping og tok små trades. «Nå har jeg tjent en kasse øl», sa jeg til meg selv. Det er kanskje en litt tullete tankegang, men det hjalp meg å forstå verdien av det jeg holdt på med.
YOLO
Det ble ganske mange kasser med øl, for i 2004 var kapitalen oppe i halvannen million kroner.
– Da skjønte jeg at dette var noe jeg kunne leve av.
Han lyktes. Millionene tikket inn, men de kom også med en pris.
– Jeg fikk høyt blodtrykk og måtte begynne på medisiner. De går jeg fortsatt på, sier Larsen.
– På grunn av stresset?
– Ja, jeg ble kjempestressa. Så det er jo en litt dum bieffekt.
GIFT I 23 ÅR: Svend Egil Larsen møtte kona for 24 år siden, og de giftet seg året etter. Litt artig i denne sammenhengen er det at kona jobber som kabinsjef i Norwegian. Foto: Iván Kverme
Han forteller at han ikke kunne gå på do fordi han var midt i en handel. Kveldene gikk med, mens kona la parets to små barn.
– Det ble penger ut av tradingen, men det tok tid, og jeg var nok et irritasjonsmoment for min bedre halvdel. Det må ha vært slitsomt å ha meg i hus.
Han kjente på et jag om hele tiden å tjene mer penger. Men nå som han har bikket 50 år handler det mer om å ha det behagelig.
– Jeg har begynt å tenke YOLO (you only live once).
Det betyr blant annet å kjøpte seg en BMW X6 som står i garasjen under leiligheten i Spania.
– Det er sånn du egentlig ikke skal gjøre, for den bilen taper seg bare i verdi. Men det er veldig deilig å slippe å stå i kø til utleiebil i to timer etter å ha sittet på flyet i fire, sier Larsen.
– Nå driter jeg i jaget etter å bli verdens rikeste. Jeg vet jeg kan tjene penger, og har ingen finansielle bekymringer, men jeg kommer ikke til å tjene milliarder. Det har jeg innsett.
Likevel nevner han at Warren Buffett tjente de fleste pengene sine etter fylte 50.
– Det hadde jo vært kjekt å bli kjemperik, men det fører også med seg mange bekymringer.
– Som hva da?
– Da blir du sikkert livredd for å miste alle pengene igjen.
Adoptert som seksåring
Larsen bodde sine første leveår i Sauda i Rogaland sammen med sin mor og en yngre halvsøster. Men seks år gammel ble Larsen adoptert og flyttet til adoptivforeldre i Stavanger.
– Min mor var ikke skikket til å ta vare på barna sine. Den siste tiden bodde jeg hos oldemoren min, som var en veldig gammel dame, forteller han.
Halvsøsteren bor i Nederland, men de har ingen kontakt med hverandre. Han hadde heller ikke mye kontakt med sin biologiske mor, som døde for flere år siden.
– For meg var det en god ting å bli adoptert. Jeg kunne vokse opp i trygge rammer med to foreldre som fikk meg til å skjønne hva som er viktig i livet. Før flyttingen var jeg en rampeunge, og det kunne gått ille med meg.
Jeg solgte på 3,70 og tjente litt over en million. Det var bare flaks
I Stavanger begynte Larsen med seiling i optimistjolle og trente jiu jitsu frem til han fikk grønt belte.
– Da gadd jeg ikke mer.
Og han spilte klarinett i ungdomssymfoniorkesteret.
– Det var noe helsikes drit med øving hver eneste dag. Min adoptivmor syntes det var kult å spille klarinett. Det syntes ikke jeg.
– Hvor lenge holdt du på?
– Noen år.
– Uten å ville det?
– Jeg mestret det jo, men det var så vanvittig mye øving. Hvis du ber meg se på et noteark, og spør hvilken note det er, så klarer jeg ikke svare. Jeg har fortrengt det helt.
Helst uten bjelle
Etter ett år i militæret begynte Larsen på BI, før han rettet nesen mot USA og Wisconsin for å ta en bachelor i bedriftsøkonomi.
– Jeg ble et halvår ekstra på grunn av en dameforbindelse det var kjipt å bare reise fra.
Han kom hjem til et nittitall med høy arbeidsledighet og slet med å finne jobb. Men i Sperry-Sun Drilling Services ble han regnskapsfører, og gikk over til et datterselskap før han ble ansvarlig for regnskapsrapporteringen til de tre SAS-hotellene i Stavanger.
– Jeg ble raskt lei av det, for regnskap er skikkelig kjedelig. Ikke å lese dem, men å postere og sånne ting. Det er det verste som finnes.
SOLGTE ELSPARKESYKLER: – Da måtte jeg ha med mennesker å gjøre. Elsparkesyklene gikk i stykker og folk begynte å klage. Jeg er glad jeg er ferdig med det. En får holde seg til det en kan. Foto: Iván Kverme
Da hev han seg i stedet på IT-bølgen i 2000 og begynte som journalist i SOL Børs et par måneder før IT-boblen sprakk. SOL Børs ble kjøpt av GlobelNetFinancial, men kort tid etter var selskapet tilbake på norske hender under Stocklink-paraplyen. Der var Larsen frem til han begynte med daytrading på fulltid. Og han har altså nå kommet dit at tjenesten Tekinvestor rangerer Larsen som den tredje mest populære bjellesauen på børsen.
– Det er litt teit. Jeg skjønner at Spetalen, Fredly og Tveitereid er der, men meg? Jeg har truffet av og til, men det blir bare peanøtter i forhold.
Han tror podcasten AksjeSladder kan være en medvirkende årsak. Der har han sammen med Lars Brandeggen og Erlend Henriksen truffet bra på noen caser, som for eksempel Havyard.
– Men jeg føler meg på ingen måte som noen bjellesau.
Dømt i tingretten
Da algoritmene inntok børsen fant Larsen nye måter å tjene penger på. Aksjeroboten til det internasjonale meglerhuset Timber Hill viste seg å være enkel å lure.
– Den scalpingen jeg hadde holdt på med var satt i system og automatisert, men roboten oppførte seg rart og jeg fant ut av hvordan den virket.
Uansett hvor mange aksjer han kjøpte om gangen flyttet roboten prisen like mye opp. Så da Larsen først kjøpte 5.000 aksjer, og så fem ganger 100 aksjer, var prisen blitt så høy at han kunne dumpe alle aksjene med gevinst.
– Da jeg satt og kjedet meg kunne jeg ta en runde med robotene. Det var flere som fant ut hvor lett det var, så jeg fikk litt konkurranse. Jeg tjente likevel noen hundre tusen.
Men så kom tiltalen for markedsmanipulasjon. Larsen og Peder Veiby, som hadde funnet den samme svakheten, ble dømt til henholdsvis 90 og 120 dagers betinget fengsel i tingretten. De opererte uavhengig av hverandre.
– Det var en ganske stressende affære. Straffen i seg selv var ikke så ille, men hadde vi virkelig gjort noe galt? Det føltes kriminelt enkelt å loppe den roboten, men alt var reelle handler.
Larsen skjønte det bar galt av sted da meddommeren i tingretten lurte på hva kurtasje var.
– Det å være straffedømt er ikke så kult å ha på CV-en.
Men i lagmannsretten ble de to frikjent, og saken ble anket til Høyesterett. Med tre mot to stemmer gikk landets øverste rettsinstans for frifinnelse.
Tjente en mill. på flaks
De siste årene er han blitt mer semilangsiktig, som han kaller det. Det er viktig å tenke gjennom case, exit og triggere før han gjør en handel.
– Nå må jeg bruke hjernen i tillegg.
Småtradingen skjer mens han venter på at casene skal spille seg ut.
– Er det store overdrivelser i oppside eller nedside trader jeg på at aksjen skal normalisere seg. Før kunne jeg handle alt mulig, men nå er jeg mye mer selektiv. Jobben min er for det meste å sitte og vente.
TIPS FRA LARSEN: – Kursmål er bare tull. Kommer det et koko-kursmål, som Lars Brandeggen kaller det, så kan du trade på det. Kursmål er ikke noe å bry seg veldig mye med. Foto: Iván Kverme
På spørsmål om de beste tradene han har gjort er Instabank det første han nevner. I februar i år ble en post på 1,2 millioner aksjer lagt ut for litt over to kroner stykket.
– Jeg mente prisen burde ligget mye høyere, kjøpte 750.000 aksjer, og begynte jobben med å bli kvitt dem igjen.
Det viste seg å være vanskeligere enn han trodde. Så da det danske finansteknologiselskapet Lunar noen måneder senere kom med et oppkjøpstilbud på Instabank, satt fortsatt Larsen på nesten alle aksjene han hadde kjøpt.
– Jeg solgte på 3,70 og tjente litt over en million. Det var bare flaks.
Oppkjøpet gikk i vasken og kursen ligger nå på rundt 1,50.
Bil til datteren
Instabank-aksjene solgte han dermed på et bra tidspunkt, men ofte tar han ut gevinsten for tidlig, før mye av oppgangen er tatt ut. Han har likevel ingen planer om å endre strategien. «Det er bedre med én fugl i hånda enn ti på taket», er tankegangen.
– Jeg får aldri FOMO (fear of missing out), men kan bli litt sur. Jeg kaster meg uansett ikke over aksjen igjen, og det tror jeg er en god ting. Den handelen er ferdig.
Siden 2018 har Larsens investeringsselskap Selaco et akkumulert resultat før skatt på drøye 15 millioner kroner. Han kjøpte hytte i Sirdal i fjor, har to Teslaer og kjøpte nylig en BMW i3 til datteren på 18 år.
– Jeg pleier ikke å tjene millioner på tradene, men noen hundre tusener. Blir det mange nok av dem blir det millioner til slutt.
Han tar en siste bit av oksehalen han til slutt valgte fra menyen, drikker opp ølen og drar videre for å møte trading-kolleger på Aker Brygge.
