Satte folkeemisjon på vent, gikk proft i stedet
Kilter skulle sette norgesrekord i folkefinansiering med sine ugressroboter. Nå er selskapet på pengejakt igjen, men Ola og Kari Nordmann er parkert som investorer.


LANGHUS: – Kapitalmarkedet er tørt, men vi opplever positive tilbakemeldinger fra både bønder, aktører i bransjen og investorer. Det er mye begeistring for dette prosjektet, sier Anders Brevik, daglig leder i Kilter.
Bedriften har laget en ugressrobot som gründerne har store planer for.
Ideen med roboten er å kombinere tre ting på én gang: Ved å bruke roboten skal bonden kunne spare penger på sprøytemidler, selge avlinger uten rester av sprøytemiddel og dessuten slippe å bruke mye tid på luking for hånd.
Kilter
| (Mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Driftsinntekter | 0,1 | 0,0 |
| Driftsresultat | −6,9 | −0,8 |
| Resultat før skatt | −7,1 | −0,9 |
| Årsresultat | −7,1 | −0,9 |
| Eiere (pr. januar 2022): Adigo Holding (49,9 %), Ski Bygg Gruppen Invest (22,3 %), Adigo Mekatronikk (11,9 %), Kaurstad (10,5 %), andre (5,4 %). |
Skulle hente 60 millioner
I desember 2021 var selskapet klar for å hente penger på folkefinansieringstjenesten Dealflow.
Verdsettingen var 150 millioner kroner, og planen var å hente opp mot 60 millioner før påske 2022. Dermed skulle Kilter knuse norgesrekorden i folkefinansiering.
Men slik ble det ikke.
Emisjonen er fortsatt synlig hos Dealflow, men for å fylle opp kassen har selskapet valgt et annet spor.
– Rett før sommeren hentet vi 15 millioner kroner, primært fra eksisterende investorer. Nå er vi i gang med en ny emisjonsrunde på 30 millioner kroner. Av dette har vi så langt fått tilsagn om 11 millioner kroner, sier Michael Sars Norum, styreleder i Kilter.
Norum er også daglig leder i SBGI, som står for Ski Bygg Gruppen Invest. Det familieeide holdingselskapet er nest største aksjonær i Kilter, med 22 prosent av aksjene.
Halden kommunale pensjonskasse er blant de nye investorene i Kilter.
– Fattet strategisk beslutning
– Hva skjedde?
– Det er et komplekst bilde, svarer Norum.
– Styret fattet en strategisk beslutning om ikke å gå for folkefinansiering på nåværende tidspunkt, og i stedet hente penger fra eksisterende investorer, legger han til.
– Når fant dere ut det?
– Den beslutningen ble tatt ganske tidlig i vår, svarer Norum.
Kvarme understreker at emisjonen formelt sett ikke ble satt i gang.
– Vi trykket aldri på knappen, sier han.
Emisjonen rakk imidlertid å pådra seg omtale både i Finansavisen, Innomag og Shifter. Et innlegg med video på Facebook, og den ble delt av flere Kilter-ansatte på LinkedIn.
– Hvorfor dro dere i håndbrekket?
– Det handler om et strategisk veivalg. Det sto mellom folkefinansiering og rettet emisjon, og styret valgte en rettet emisjon, svarer Norum.
For øyeblikket er det ingen planer om å gjøre comeback som folkefinansiert selskap. Planen er i stedet å hente de resterende 19 millioner kronene fra profesjonelle investorer innen utgangen av mai 2023.
Verdsettingen er 161 millioner før penger.
– Hva er plan b hvis det ikke lykkes?
– Vi ser på muligheter for alternativ finansiering, som lån og ulike former for tilskudd. Planen er at vi skal komme opp i 30 millioner kroner, enten som egen- eller som fremmedkapital, svarer Norum.
– Veldig optimistiske
Selskapet springer ut av Adigo, et ingeniørfirma som driver med industriell produktutvikling.
Etter 12 år og 115 millioner kroner investert i prosjektet, står flere roboter klare i en verkstedhall to mil sørøst for Oslo.
Åtte roboter er så langt solgt, om enn til rabattert pris. Kundene er profesjonelle grønnsaksbønder på Østlandet.
– Det er kommersielle salg, men de tidlige kundene har fått rundt 50 prosent rabatt. Vi trenger å ha bønder som gir tilbakemelding på produktet i daglig bruk, sier Brevik.
Planene for vekst og skalering er heftige. Tidligere denne måneden fikk selskapet godkjenning fra Kemikalieinspektionen, som er ansvarlig myndighet i Sverige. I Tysklland forventer Kilter godkjenning i løpet av 2023.
– I 2024 skal vi ha 50 nye enheter i kommersiell drift. Vi vil ha ytterligere 150 i 2025 og 500 i 2026. Vi er godt i gang med markedsarbeidet i Tyskland og er veldig optimistiske med tanke på etterspørsel og det kommersielle potensialet i produktet, sier Kvarme.

