– Noen dager kunne vi feire strålende seire. Det var også nok av dager uten. Men uansett var vi alltid der. I nær tre tiår og i alle klasser fra racing med alt fra østtyske Trabanter til Formel 1. 150 førere, inkludert superstjerner som Graham Hill, Niki Lauda og Hans-Joachim Stuck, satt i cockpit på en Jägermeisterbil mellom 1972 og 2000. I over 2.000 race, sier Eckhard Schimpf.
JUBILERER: Eckhard Schimpf hadde med sin 1978 BMW 320 Gruppe 5-racer til Villa d’Este i vår i anledning Jägermeister Racings 50-årsjubileum. FOTO: IVAR ENGERUD
84-åringen skryter ikke. Han bare summerer opp statistikken og dermed sin egen karriere som sjef i Jägermeister Racing. For Eckhard Schimpf er Jägermeister Racing. Det har vi skjønt lenge, etter å ha møtt ham flere titalls ganger siden 2002 og sett hvilken respekt og standing denne ytterst imøtekomne og velartikulerte mannen har i racingverden.
Smittet av basillen
– Jeg ble bitt av motorsportsbasillen da jeg var ti år gammel og så det første Prinzenpark-racet i Braunschweig i 1948. Jeg sto så nær banen jeg turte mens motorsyklene fòr forbi bare noen centimeter unna. Synet, lydene og ikke minst lukten av olje og bensin var som parfyme for en ung gutt. Jeg ville bli en motorsykkelracer!
– Det ble det (heldigvis) ikke noe av, men jeg utviklet samme fascinasjon da jeg begynte å se racing og rally litt senere. Det var en kar ved navn Kurt Ahrens i hjembyen som hadde et verksted hvor det var alle mulig slags spennende biler: Porsche 550 Spyder, Mercedes-Benz 300SL, Alfa Romeo Zagato Veloce, Cooper, Lotus, Brabham. Sønnen hans var et par år yngre enn meg.
Ahrens Snr. skjønte hvor lyst kompisen til sønnen hadde til å prøve å kjøre en racerbil, så han lot ham få prøve en Lotus på Norisring i 1961. Men Eckhard hadde ikke noen midler til å starte å race, så det ble med drømmen ut hele 1960-tallet.
FØRSTE RACERBIL: Eckhard Schimpfs første egne racerbil i teamet var denne 1972 Porsche 914/6 GT, som ble kjøpt hjem fra USA for noen år siden. FOTO: 72 STAGPOWER
Familieimperium
– Det ble bare noen sporadiske løp og kartleseroppgaver, men i januar 1972 hadde jeg meldt meg på til Rally Monte Carlo i min Porsche 914/6. Pengene manglet fortsatt, så jeg gikk til fetteren min, Günter Mast. På den tiden var han sjef for Mast-Jägermeister, selskapet bestefaren vår hadde grunnlagt. Jeg spurte om de hadde 500 mark «til overs», så kunne jeg gjerne klistre et merke med hjortehodet til familieselskapet på bilen.
Alkoholreklame var akkurat blitt tillatt på racingbiler, så Eckhard håpet å kunne annonsere for Jägermeister mot litt spons til bensin og andre kostnader. Selv hadde han ikke hatt noe ønske om å jobbe i selskapet og hadde i stedet utdannet seg som journalist.
– Ta 1.000 mark, og så snakkes vi når du kommer tilbake fra Monte Carlo, svarte Mast.
Og da Eckhard returnerte i februar var meldingen fra fetteren klar:
– Kjøp en virkelig racingbil med våre penger og signer en stjernefører! Jeg vandret forundret, men oppglødd ut av kontoret og begynte på jobben med å danne Jägermeister Racing.
NIKI-EKSPRESS: Niki Lauda debuterte i Touring-racing i en slik Jägermeister-sponset 1973 BMW Alpina 3.0 CSL. Her på Goodwood Festival of Speed i sommer. FOTO: IVAR ENGERUD
Stjernesignering
En drøy måned senere landet Formel 1-verdensmesteren fra 1962 og 1968, Graham Hill på flyplassen i Braunschweig i sitt privatfly, klar til å signere en deal om å kjøre en Jägermeister Braham BT38 i Formel 2 i 1972.
– Med et budsjett kunne jeg også endelig gjøre alvor av mer racing for egen del, så jeg kjøpte en ekte Porsche 914/6 GT racer bygd av Max Moritz. Den var grønn, men Günter Mast mente den ikke skilte seg nok ut i mengden: «Oransje er en fin racingfarge».
Og slik ble det. Mast delegerte ansvaret til salgsdirektøren, og han ga bare Eckhard en økonomisk ramme for hvert år, så var det opp til han å bruke pengene best mulig.
GJENFORENING: Vi var med på Laguna Seca i California i 2008 da Eckhard Schimpf ble gjenforenet med sin 1974 Porsche 911 RSR. En bil han tok 39 seire med og senere har overtatt. FOTO: IVAR ENGERUD
DTM og Formel 1
– Budsjettene var nok lavere enn folk trodde, selv om rammene for satsingen økte fra 350.000 tyske mark via 700.000 til 1,5 millioner. Vi hadde ikke penger til de største signeringene. Selv da Niki Lauda ringte meg på selve julaften kvelden for å skaffe penger til sin videre Formel 1-satsing i 1973 måtte jeg si nei (og fortelle ham at han ringte midt i familiemiddagen). Vi var imidlertid med på satsingen hans i sportsvognracing med BMW. Han var en meget god venn frem til sin død i 2019.
FORMEL 1-BILEN: Jägermeister sponset Hans-Joachim Stuck i ett løp i Formel 1 i 1974-sesongen, på hjemmebane i Tyskland. Dagens eier av bilen, March 741-1, har restaurert den til konfigurasjonen den hadde på Nürburgring i 1974. FOTO: IVAR ENGERUD
Både Lauda og Hill ville ha med Jägermeister i Formel 1, men det var lite interessant fordi mange av løpene gikk i land med forbud mot alkoholreklame og TV-dekningen fra racingserien var minimal.
– Unntaket var i 1974, da vår stjernefører Hans-Joachim Stuck kjørte det tyske GP i en orange March 741 og igjen i 1976, men det var alt i den øverste klassen.
Med begrensede budsjetter ble det sjelden kjørt fulle sesonger. Man kjøpte og leide seg inn i eksisterende team for å kjøre bilene noen race i Jägermeister-drakt.
GRUPPE 5: BMW Motorsport leverte totalt 36 kit for å bygge Gruppe 5-racere i 1978. Schimpf overtok dette fabrikkeksemplaret etter sesongen og fortsatte å race den i egen regi i tre år, med 33 seire på 59 starter. FOTO: IVAR ENGERUD
Journalist
– Jeg hadde aldri noen lønn for jobben, og det var greit. Jeg fikk muligheten til å race langt mer selv, og i jobben som journalist i Braunschweiger Zeitung ga meg mulighet til å reise mye og bli godt kjent med bilsportens viktigste personligheter som Bernie Ecclestone, Max Mosley, BMW-sjef Jochen Neerpasch, Walter Brun, Juan Manuel Fangio.
BRUTAL: Etter ombyggingen til Gruppe 5-bil veide BMW-en 760 kilogram og ble drevet av en toliters Formel 2-motor på 310 hestekrefter. FOTO: IVAR ENGERUD
Schimpf begynte ikke å kjøre aktiv racing før han var 34 år. Selv om han vant rundt 80 race i både Porsche 914/6GT, BMW 320 Gruppe 5 og Porsche 911 og 934 i årene som fulgte, er han meget tilbakeholden om sine egne prestasjoner.
– Gjennom årene hadde jeg mulighet til å lære mye av mestre som Hans-Joachim Stuck og andre. Ikke minst hvor mye bedre de var enn meg.
VINNERBIL: Walter Bruns Jägermeister-team vant Sportsvogn-VM med Porsche 962. FOTO: 72 STAGPOWER
Høydepunkter
På 1980-tallet var samarbeidet med Walter Bruns Porsche-team både kostbart og suksessfullt med 956 og 962. Seier i Sportsvogn-VM i 1986 foran fabrikkteamene fra Jaguar, Nissan og Mercedes-Benz var et absolutt høydepunkt for Jägermeister Racing.
På 1990-tallet var de lett synlige i det hjemlige DTM, inntil all motorsportsponsing ble avsluttet i 2000. Da var alkoholreklame igjen blitt forbudt i alle viktige markeder.
Det passet Eckhard bra, for han var blitt 62 år, hadde gitt seg med racing selv for mange år siden og hadde flere bokplaner som trengte tid.
LEGENDE BLANT LEGENDER: Få, om noen, har bedre kunnskap om Porsches racinghistorie enn Eckhard Schimpf (t.h.). Her leder han et panel med de legendariske førerne som kjørte Porsche-racere opp til merkets første Le Mans-seier i 917. Fra venstre Kurt Ahrens, Willy Kauhsen, Hans Herrmann, Porsches racingsjef Herbert Linge og Jochen Neerpasch. FOTO: IVAR ENGERUD
Historieleksjon
Sammen med sønnen Oliver og Mast-familien la han imidlertid en plan: Å samle flest mulig av de viktigste Jägermeister-bilene.
– Vi måtte jobbe i det stille, uten å flagge hverken planer eller hva vi drev med. Hadde markedet visst at vi var ute etter å bygge en Jägermeister-samling hadde prisene sikkert skutt i været, så vi fortalte ingen om hvilke biler vi sporet opp og etter hvert fikk kjøpt.
NORSK SENSASJON: Nils Eirik Wenaas kjøpte i 2014 en sliten BMW E30 M3-racer som viste seg å være en av de to gamle Jägermeister-bilene fra 1992. I dag er den restaurert til minste detalj. Hvor den andre er? Hos Eckhard Schimpf. FOTO: IVAR ENGERUD
– Min første Porsche 914/6 hadde blitt racet i både Tyskland og Italia før den endte opp i USA. Omsider greide Oliver å spore den opp i Florida, og etter syv års forhandling kunne vi endelig få den hjem for restaurering.
Og slik har de to sporet opp bil etter bil som har blitt lagt til samlingen som fikk navnet 72Stagpower da den ble vist offentlig for første gang med et hav av oransje legender. Da var det flere enn oss som fikk hakeslipp.
