Kritikken har haglet etter at regjeringen la frem forslag om grunnrenteskatt i havbruk på 40 prosent, hvor en samlet næring har pekt på flere feil og mangler i lakseskatten som finansminister Trygve Slagsvold Vedum ved flere anledninger har forsikret om at vil komme.
En uheldig konsekvens av forslaget som legger opp til bruk av såkalt normpris ved resultatberegningen, har vært at kontraktsmarkedet for laks har tørket fullstendig opp.
Normprisen det er snakk om i forslaget er Nasdaq-spotprisen. Dette skal sikre at helintegrerte lakseselskaper som SalMar og Lerøy Seafood, som både driver med oppdrett og bearbeiding av fisk, ikke skal ha insentiver til å underprise laksen i det den overføres fra merd til prosessering, hvor skattesatsen etter alt å dømme vil ligge på henholdsvis 62 og 22 prosent neste år.
Problemet for lakseselskapene er at en løsning der det ikke legges opp til skattlegging av faktiske realiserte laksepriser vil medføre en risiko for å skatte av en kunstig høy inntekt dersom mye av salget skjer på fastpriskontrakter.
Vedum prøvde derfor å roe ned massene 18. november ved å foreslå bruk av et normprisråd til fastsetting av normprisen. Til tross for dette kunne Fish Pool-sjef Søren Martens fortelle Finansavisen forrige uke at forslaget har hatt null effekt på handelen av 2023-kontrakter.
Åpner for internpris
I et brev til Stortinget, som først ble omtalt av FriFagbevegelse, åpner finansministeren nå for at man kan bruke internpriser til neste år i en slags overgangsfase.
«Internpriser kan legges til grunn for innføringsåret 2023, men aktørene må kunne legge frem dokumentasjon overfor normprisrådet på at det er rett prising. Normprisrådet kan overprøve internprisene som rett skattegrunnlag derom prisen ikke gjenspeiler reell markedspris for den enkelte aktøren», skriver han.
Brevet til Stortinget skjer i forbindelse med Høyres forslag om å skrote hele normprissystemet i lakseskatten.
Til slutt konkluderer Vedum med at han nå ikke ser noen grunn til at selskapene ikke skal kunne inngå fastpriskontrakter.
Fortsatt uklart
Næringspolitisk sjef Peder Egseth i Sjømat Norge sier til Finansavisen at organisasjonen fortsatt må sette seg nærmere inn i brevet fra Vedum, men er tydelig på at vinglingen fra finansministeren er uheldig.
– Når finansministeren for andre gang på kort tid har vært nødt til å endre på skatteforslaget som skal virke fra 1. januar, men har høringsfrist 4. januar, og skal vedtas av Stortinget flere måneder etter ikrafttredelse, så er det klart fra næringens side at prosessen ikke har vært god, sier han.
– Tør lakseselskapene å inngå fastpriskontrakter igjen nå?
– Det er vanskelig å si. Det er ingen tvil om at kontraktsmarkedet i denne sektoren består av lange prosesser med forhandlinger over tid. Når en mindretallsregjering sier at du skal forholde deg til nye regler så betyr ikke det at kontraktene plutselig ligger på bordet i morgen. Som i et hvilket som helst marked så vil man henvende seg til andre aktører om man ikke får det man skal ha. Jeg er redd flere kontrakter allerede har røket, sier Egseth og legger til:
– Det som er utfordrende er at normprisrådet til neste år skal kunne overstyre den skattemessige verdien selskapene har solgt fisken for. At vi i det hele tatt har en diskusjon om hvorvidt næringen skal måtte betale skatt på en inntekt de ikke har, sier noe om hvor galt avsted denne prosessen har gått. Man kjenner verken mandatet, myndigheten, sammensetningen av rådet, når det skal etableres, eller hvilke referanser man skal forholde seg til. Det er fortsatt høyst usikkert hvordan dette kommer til å bli, sier Egseth.
