OBSFX
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ved flere anledninger kommet med uttalelser om at det åpnes for endringer i lakseskatten, først i form av et intervju i Klassekampen 26. oktober som fikk lakseaksjene på Oslo Børs til å svinge 9 milliarder kroner opp i verdi.
«Min første tanke da jeg så hva Trygve Slagsvold Vedum antydet var at den som har tilgang til hans tanker før ville vært i en gunstig innsideposisjon», uttalte styreleder i Aksjonærforeningen, Bernt Bangstad til Finansavisen.
Både han og aksjeforvalter Jan Petter Sissener stilte seg kritiske til Vedums håndtering av antatt børssensitiv informasjon.
Forrige uke var Vedum ute igjen i LOs FriFagbevegelse og åpnet for at lakseselskapene kan bruke internpriser til neste år istedenfor normpris.
«Kaffekoppstrategi»
Mandag leverte meglerhuset Carnegie høringssvar om grunnrenteskatten, der det blant annet rettes kritikk til regjeringens frislupne håndtering av antatt børssensitiv informasjon.
«I perioden etter 28. september har det dessuten kommet forsøk på «presiseringer» fra politisk hold i ulike fora som i svært liten grad har bidratt til å gi inntrykk av en godt forberedt prosess. «Kaffekoppstrategi» er ikke nødvendigvis forenlig med kommunikasjon av børssensitiv informasjon. Det kan ikke forventes at alle leser verken Klassekampen eller FriFagbeveglese, for å nevne to eksempler hvor presumptivt børssensitive presiseringer har funnet sted», står det i svaret som adm. direktør Christian Begby, leder for sjømat Frank Heimland, og sjømatanalytikerne Philip Scrase og Henrik Knutsen står bak.
– Vi synes man skal ha en åpen og transparent informasjonspolitikk der man sender ut brev slik at alle får informasjon samtidig. Spesielt når det gjelder denne type nyheter som berører børsnoterte selskaper. Slik skjevhet av informasjon om børsnoterte selskaper er uheldig, sier Carnegie-sjefen til Finansavisen.
– Hvorfor er deling av slik informasjon problematisk?
– Det er viktig at alle aktører får informasjon på samme tidspunkt og ikke at noen tilfeldigvis plukker det opp i en eller annen avis. Presiseringene burde kanskje også vært kommunisert på engelsk så lenge det er, eller i det minste har vært, internasjonale investorer i laksesektoren. Vi er også forundret over en sånn informasjonspolitikk som kan gi store prisutslag på børs, sier han.
Svekker norske selskaper
Carnegie mener dessuten at regjeringens forslag har svekket investorenes tillit til Norge.
Det henvises til en undersøkelse gjort av PwC og FFN der 75 prosent av respondentene svarer at forslaget om grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økt skatt på vannkraft sammen med økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner, har endret respondentenes syn på Norge som et stabilt marked å gjøre investeringer i.
Carnegie skriver at det tror internasjonale investorer vil være minst like negative, og at en gjennomføring av forslaget slik det foreligger vil sementere inntrykket av at høringsrunden har vært en skinnprosess.
– Generelt tror jeg at utlendinger er skeptiske til norske selskapers rammebetingelser for øyeblikket. Nå gjøres det grep som viser at vellykkede og lønnsomme selskaper plutselig får en stor skattebelastning ut av det blå. Det har påført investorene som eier disse aksjene store kurstap, og det skader det norske markedet som helhet siden det påfører norske selskaper en høyere kostnad på kapital, sier Begby.
– Det er negativt for norske foretaks konkurransekraft at det blir dyrere å hente risikokapital, og det er helt klart synd, legger han til.
I høringssvaret skriver Carnegie at skattenivået i lakseskatten virker svært høyt og svakt faglig forankret. I tillegg understreker meglerhuset at skatten vil svekke selskapenes investeringsevne, og at forslaget overvurderer lønnsomheten og undervurderer investeringsgrunnlaget.
