Mandag ble forslagene fra Skatteutvalget overlevert finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Utvalget foreslår alt fra fjerning av taxfree-salget og halv matmoms til lavere formuesskatt, lavere inntektsskatt, økt bruk av klimaavgifter og økt bruk av grunnrenteskatt.
Drar inn 35 mrd.
Skatteutvalget, ledet av professor Ragnar Torvik, omtaler sine forslag som provenynøytrale. Oversikten over utslagene på kort sikt viser tilnærmet null endring, forutsatt at halve momsprovenyet betales ut til studenter, bostøtte og andre kompenserende tiltak.
På lengre sikt, «etter innfasing», stiger imidlertid provenyet med 35 milliarder kroner, sammenlignet med årets skatteregler.
Skatteutvalgets provenyberegninger
| På kort sikt | Etter innfasing | |
| Skatt på arbeidsinntekt, trygd, pensjon | −32,9 | −35,7 |
| herunder 1 prosentpoeng lavere sats | −17,9 | −17,9 |
| nytt arbeidsfradrag | −23,3 | −23,3 |
| Selskapsskatt | 0,3 | 0,3 |
| Eierbeskatning | 1,4 | 1,4 |
| herunder redusert eierskatt til 34 prosent | −1,0 | −1,0 |
| Formuesskatt | −1,5 | −8,4 |
| Arveskatt | 0,0 | 7,0 |
| Bolig og eiendom | 4,9 | 10,9 |
| Merverdiavgift | 25,0 | 25,0 |
| Grunnrenteskatter | 8,0 | 10,0 |
| Klima og miljø | 3,0 | 16,5 |
| Bilavgifter, særavgifter | 5,4 | 8,7 |
| Sum | 13,5 | 35,6 |
| Kompensasjon for økt moms | −12,5 | −12,5 |
| Avvikle CO2-kompensasjon | 0,0 | 12,3 |
| Sum etter alle tiltak | 1,0 | 35,4 |
Effekt på provenyet av de foreslåtte endringene, sammenlignet med 2022-regler, milliarder kroner. |
«Utvalget anbefaler at merprovenyet benyttes til generelle lettelser i vridende skatter i tråd med prinsippet om brede grunnlag og lave skattesatser», skriver utvalget.
Gradvis opptrapping
En grunn til at provenyet stiger over tid, selv før det tas hensyn til eventuelle adferdsendringer på grunn av bedre incentiver til å arbeide, gunstigere vilkår for kapital og andre effekter, er at utvalget foreslår en gradvis økning over tid i flere skatter. Det gjelder først og fremst avgiften på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp.
Dessuten regnes effekten av arveskatten til null på kort sikt. Først over tid forventes mye av skattegrunnlaget å stige over bunnfradraget, og da forventes et årlig proveny på 7 milliarder kroner.
Arveskatten foreslås beregnet ut fra samme verdsetting og metoder som i formuesskatten. Bunnfradraget settes til 2 millioner kroner for lav sats (6 prosent for nærmeste arving, 8 prosent for andre), mens alt utover 3,5 millioner skattes med 15 prosent for nærmeste arving og 22 prosent for andre.
Mest til ansatte
De store pengene er knyttet til endringene i beskatningen av arbeidsinnsats. Utvalget foreslår å senke skattesatsen med 1 prosentpoeng og samtidig kraftig øke bunnfradraget.
Dette gir 40 milliarder kroner i redusert skatteproveny.
I forslaget gis det langt større skattelette for yrkesaktive, gjennom et arbeidsfradrag, som ikke gis for pensjonister og trygdede. Fradraget er på 55.000 kroner for inntekter opptil 300.000. Så trappes fradraget ned, slik at det ikke lenger gis noe fradrag for inntekter på 1,4 millioner kroner eller høyere. Dette gir en skattelette på 12.100 kroner for midlere inntekter.
– Er dette første gang du har sett et forslag som innebærer lettelse for middelklassen?
– Ja, det har vel vært isolerte forslag tidligere som innebærer lettelse for middelklassen, men i sum så gir vårt forslag ganske store skattelettelser til dem på midten av fordelingen. Grunnen til det er at vi ønsker å stimulere arbeidslinja og gi incentiver til å være i jobb. Den incentivvirkningen er stor for disse gruppene, mener Torvik.
Rydder opp
Utvalget går kraftig mot dagens bruk av differensiert merverdiavgift, som de mener er en unødig dyr og lite effektiv måte å drive fordelingspolitikk på.
Å løfte satsen til 25 prosent på alt gir 25 milliarder kroner i økt proveny, og fordelingseffekten av å bruke dette på inntektsskatten er langt bedre, mener utvalget. Dessuten foreslår utvalget å smøre momsgrepet med å bruke halvparten av provenyet på økt barnetrygd, bostøtte, studiestøtte og andre spesifikke ordninger.
Utvalget ble nedsatt mer enn et år før regjeringen Støre kom med sitt forslag om grunnrenteskatt. Utvalgets forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft kommer derfor etter at Stortinget har fått et tilsvarende forslag fra regjeringen.
Provenyvirkningen på 10 milliarder kroner er derfor ikke nettovirkningen, ettersom regjeringens forslag anslås å gi 3,8 milliarder kroner.
– Heller arv enn formue
– Vi foreslår å fjerne alle verdsettingsrabatter som er i dag, men vi reduserer satsen mye og øker bunnfradraget mye. All kapital bør verdsettes til verdien av kapitalen, ikke noe mer hokus pokus enn det, sier Torvik.
– Vi erstatter delvis dette tapte provenyet ved en arveskatt. Formuesskatten er skadelig fordi det er en skatt på formue som folk selv bygger opp. Da kan det hemme incentivene til å bygge opp den formuen. Arveskatt er en skatt på formue som du får lagt i hendene.
Torvik viser til at hensynene trekker i begge retninger når det gjelder nivået på selskapsskatten.
– Den er veldig skadelig, ved at den gir reduserte investeringer, som gir redusert verdiskapning og redusert etterspørsel etter arbeidskraft. Det taler for å holde selskapsskatten lav. Samtidig er det et enormt arbeid på gang internasjonalt for å hindre skattekonkurranse mellom land. Det kan være at det er et argument for at selskapsskatt fremover blir mindre skadelig.
Et flertall i utvalg foreslår uendret selskapsskatt på 22 prosent, mens et mindretall foreslår å øke selskapsskatten mot å redusere eierbeskatningen.
Lavere for eiere
Utvalget foreslår sterkt å videreføre fritaksmodellen, men foreslår flere endringer.
– Endringene gjør det mindre lønnsomt å bygge opp kapital inne i selskapene versus å ta den ut. Det går på økt skjermingsrente, en skjerpet utflyttingsskatt og at reglene for skjult konsum i selskapet blir strammet til, sier Torvik.
Hele utvalget foreslår noe lavere sats på eierinntekter, blant annet utbytte og aksjegevinster, flertallet fra 37,84 prosent (dagens regler) til 34 prosent, mens mindretallet vil ha satsen ytterligere ned.
