Offshorerederne har mye positivt å se tilbake på i 2022. Økt etterspørsel, bedre flåteutnyttelse, høyere rater og en inntjening som beveger seg i riktig retning. Det har bidratt til å sende flere av aksjene rett opp på Oslo Børs.
Solstad Offshore har steget desidert mest med en oppgang på 560 prosent siden årsskiftet. Deretter følger Siem Offshore med en oppgang på 285 prosent og Havila Shipping med 185 prosent.
Tross stigende optimisme, og at de fleste har gått gjennom en eller annen form for restrukturering, har mange av rederiene fortsatt mye gjeld å betjene.
Mens Standard Supply aldri har hatt særlig med gjeld og Eidesvik Offshore har redusert sin kraftig, blant annet etter salg av et subseaskip, er Solstad Offshore og DOF to av dem som fortsatt har en stor gjeldsbelastning. Førstnevnte kom ut av en restrukturering i 2020, mens sistnevnte er midt i en restruktureringsprosess.
Spørsmålet er om de gjeldstyngede selskapene vil få en inntjening på et nivå som gjør dem i stand til å betjene gjelden uten ytterligere hjelp fra kreditorene.
Holdanbefaling
Det er nesten ingen analytikere som har tatt opp igjen dekning av offshoresektoren etter at aksjene kollapset for noen år siden.
Én av dem som derimot har gjort det, er Lukas Daul i Arctic Securities. Så langt har han kun dekning på Solstad Offshore, hvor han har en holdanbefaling, mye på grunn av gjelden.
– Solstad er et spennende case med verdijustert egenkapital langt over dagens aksjekurs, men det må gjøres ytterligere grep med gjelden. Spørsmålet er hvilke grep, og om kreditorene skaper støy eller ikke, sier Daul til Finansavisen.
Solstad Offshore gikk gjennom en restrukturering i 2020 hvor gjeld ble gjort om til egenkapital og det ble solgt skip. Til sammen ble gjelden redusert med rundt 10 milliarder kroner. Det er mye, men det er også mye igjen. Ved utgangen av tredje kvartal hadde rederiet en netto rentebærende gjeld på nær 22 milliarder kroner.
Venter gjeldsreduksjon
Samtidig er inntjeningen på vei opp, og pr. tredje kvartal hadde selskapet en EBITDA på 721 millioner kroner. For 2022 som helhet estimerer Daul EBITDA til 2 milliarder – en økning på nærmere 50 prosent fra året før. I 2023 ser han for seg en EBITDA på nærmere 3 milliarder kroner, og venter et ytterligere løft i 2024.
– Inntjeningen har begynt å løfte seg, som illustrert av kontrakten til «Normand Maximus» rett før jul, men dagens ratenivå vises ikke umiddelbart i regnskapet på grunn av relativt høy kontraktsdekning. Så på papiret er giringen høy, samtidig som man skal begynne å nedbetale gjelden igjen, sier Arctic-analytikeren.
– Solstad Offshore har en nettogjeld mot EBITDA på ti ganger. På våre estimater vil nettogjelden falle med 1,5 milliarder kroner i 2023, og nettogjelden mot EBITDA vil være på ni ved utgangen av året. På våre estimater vil 2025 være første gang selskapet er nede på femgangeren, som kanskje er et mer normalnivå.
– De store gutta må enes
I begynnelsen av 2024 forfaller 14 milliarder kroner av gjelden, som Solstad Offshore må refinansiere.
Daul mener spørsmålet da er om kreditorene kjøper selskapets bilde av verden med stigende inntjening og en gjeld som er på vei til et mer normalisert nivå, eller om de krever at selskapet må gjøre opp der og da.
Han mener bildet kompliseres av at kreditorsiden ikke bare består av tradisjonelle banker.
– Det er snakk om at John Fredriksen og noen hedgefond eier 20–25 prosent av gjelden, og så kan man bare spekulere i om de agerer som bankene. På den annen side er Aker største aksjonær i selskapet, så her må de store gutta enes om en løsning for selskapet.
Tre scenarioer
Daul opererer med tre scenarioer for Solstad Offshore.
Det første er at kreditorene går med på å rulle gjelden videre til samme betingelser. Det andre er at kreditorene konverterer gjeld til aksjer. Tredje scenario, som han vurderer som mest sannsynlig i hans analyse, er at Solstad Offshore selger noen skip og eventuelt henter egenkapital.
– Det finnes argumenterer både for og mot hvert av disse scenarioene, men utfallet pleier ofte å være en mellomting mellom ytterpunktene. Hvis selskapet klarer å navigere gjennom dette uten en stor utvanning av dagens aksjonærbase, har man et case med bedre inntjening og fallende gearing, i et marked med økende etterspørsel og stigende skipsverdier. Det kan bringe supplyaksjene tilbake på radarskjermen hos investorene.
