Høyere oljepris gjorde energiaksjer til vinnerne på børsen i fjor. Selv om prisen på det sorte gullet har falt siden toppen i sommer, mener sjefsøkonom Torbjørn Kjus at det er plenty av oppside. Til tross for at at oljeprisen har falt fra 85 til nå 80 dollar onsdag.
– Oljeaksjer trenger antageligvis ikke høyere oljepris enn der den er i dag for å stige videre, sier han.
Det eneste som trengs for å sparke i gang kursfesten er tillit fra markedet om at nedsiden er begrenset, selv om det kommer en resesjon i vestlige økonomier, mener han.
– Dersom det blir konsensus at nedsiden i oljeprisen begrenser seg til 60-70 dollar fatet, så tror jeg oljeaksjer skal videre opp, sier han.
Equinor var opp 25 prosent i fjor, mens de amerikanske gigantene Chevron og ExxonMobil steg 50 og 70 prosent.
– Jeg tror de kan bli vinnere i år også, dersom prisene på olje og gass holder seg omtrent der vi er nå. Vi trenger ikke prisoppgang på olje og gass. Om det skjer, vil disse aksjene stige enda mer.
USA sendte oljeprisen ned
En av de viktigste grunnene til at oljeprisen falt mot slutten av fjoråret, var at amerikanske energimyndigheter hentet ut olje fra de strategiske lagrene sine. Fra mai og ut september ble det sluppet 900.000 fat olje om dagen i snitt. Det er et enormt volum og var for få år siden et helt utenkelig scenario. Dette snudde utviklingen på de kommersielle lagrene, selv om totale oljelagre fortsatte å trekke.
Kjus sier oljeprisen nå har kommet til et nivå der USA igjen vurderer å kjøpe olje i markedet for å fylle opp igjen de strategiske lagrene. Dette representerer et støttenivå for prisene, sammen med det faktum at det vil være enkelt for Saudi Arabia å kutte produksjon for å beskytte pris dersom det skulle bli nødvendig etter å ha produsert på rekordnivåer i 2022.
– Jeg tenker at nedsiden er betydelig mindre enn potensiell oppside i 2023. I det korte bilde vil smittebølgene i Asia og Kina, samt utsikter til resesjon i USA og Europa ramme etterspørselen.
Ved inngangen av 2022 hadde USA 593 millioner fat i strategiske lagre og nå har de tømt 218 millioner fat av denne reserven. Ved utgangen hadde de «bare» 375 millioner fat igjen.
– De har mer å gå på, men de kommer sannsynligvis ikke til å ta fra lagrene før oljeprisen er over 100 dollar fatet igjen.
Venter innhenting
Kjus forklarer at Kina har hatt en årlig trendvekst i oljeforbruket på 600.000 fat om dagen før vi kom til covidnedstengningene. I 2022 endte de på å bruke 400.000 fat mindre om dagen.
– Vi ligger 1 million fat i tap om dagen bare på Kina og det er bare et tidsspørsmål før det forbruket kommer tilbake. Vi har heller ikke fått en skikkelig innhenting av etterspørselen etter drivstoff til fly ennå.
Han legger til at det er blitt 200 millioner flere mennesker på jorden etter at coronapandemien inntraff.
– De elektriske bilene kan foreløpig ikke fjerne denne effekten og trendene, særlig i Asia, som for meg er det største stikkordet for etterspørselen. Jeg ser for meg 2023 som er år vi ikke får normal sesongmessige svingninger for oljeprisen, men at den vil stige for hvert kvartal som går på grunn av Kina.
– Obligasjonsmarkedet pleier alltid å få rett, og varsler at vi får en resesjon i USA i andre eller tredje kvartal, men det er akkurat da man får økt etterspørsel fra Kina. Jeg tenker fort de utjevner hverandre. Det blir ikke en massiv nedgang i etterspørsel i 2023, selv ved resesjon i Europa og USA.
