Trippel drifting-mester

I november i fjor ble Fredric Aasbø kåret til Årets Bilsportutøver av Norges Bilsportforbund, godt hjulpet av at han i oktober vant internasjonale Formula Drift for tredje gang. Første gang han vant prestisjemesterskapet i USA sammenlagt var i 2015, andre gangen var i 2021.

– Mellom 2015 og 2021 var det flere andreplasser. Vi hadde nesten mistet troen, så da vi fikk det til igjen i fjor var det veldig emosjonelt. Nå føles det litt som at vi har banket det inn, og vist alle hvor skapet skal stå. Det er utrolig deilig, sier Fredric Aasbø.

Siggerud-mannen giftet seg i fjor sommer. Han feiret driftingseieren på senhøsten med ørkenkjøring, sammen med 80 venner og familie, før bryllupsreise og oppladning til årets sesong.

Det tok imidlertid tid før motorsportutøveren innså at det tredje mesterskapet var i boks.

– Jeg skjønte først at jeg skulle vinne, få minutter før det skjedde. I drifting er det ikke førstemann i mål. Det er en serie med «battles», der man kjører to og to mot hverandre, i et cup-format med 32 deltakere, forklarer Fredric Aasbø.

10 millioner pr. sesong

Hver sesong har åtte løp. Årets sesong starter i Long Beach i april, før sirkuset reiser videre til  Atlanta, Orlando, New Jersey, St Louis, Washington, Utah og ny finale i Irwindale i California. 

– Hvor mange er med i laget ditt?

– Det er fem personer som er direkte med fysisk på bilen, tre jobber med dekkskift, vi har én manager, en som filmer og så… Alt i alt er vi nok 10 stykker.

– Hva koster det å drifte teamet pr. sesong?

Aasbø tar seg en lang tenkepause, før han svarer:

– Det er et godt spørsmål, men altså… ifølge kontrakten min har jeg ikke lov til å si nøyaktig hva det koster for oss. Men jeg kan si generelt at et proft drifting-team i dag vanligvis har et budsjett på mellom 350.000 dollar og 1 million dollar, sier Fredric Aasbø.

I skrivende stund tilsvarer det mellom 3,5 millioner kroner og 10 millioner kroner, og det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken ende av skalaen det norske talentet tilhører.

– Diamanthandler og ninja

Drifting byr på et fargerikt fellesskap, langt fra uniformiteten i Formel 1.

– Det som er unikt med drifting, er at du har hele spekteret. Her er det alt fra «Captain America» som kjører Ford, en ninja fra Japan som kjører Lexus, en diamanthandler fra Afrika i Nissan og en klovn fra Norge. På høyt internasjonalt nivå er det få motorsportsgrener som er sånn.

– Du trenger ikke passe inn i én form for å hevde deg i toppen. Det er et stort spenn i type biler og i folkene. Her kan en Toyota Corolla kjøre fra en Ferrari, og det er ganske gøy.

– Dere får også stilpoeng?

– Ja, du kan egentlig kalle drifting for motorsportens svar på snowboard eller surfing. Tre dommere sitter og følger med. Det er om å gjøre de mest dristige rundene, hvor du egentlig nesten krasjer hver gang.

– Drifting har alle høydepunktene fra motorsport i én pakke. Det er masse røyk og vi bruker opp ett sett dekk på 15 sekunder. Dette digger amerikanerne, der de spiser popcorn på store stadium.

– Kunne hatt mer enn 1.300 HK

Bilen til Aasbø er litt kraftigere enn den heftigste gateversjonen av GR Supra, som her til lands har en 3,0-liters rekkesekser med twin-scroll turbolader, 340 HK og 500 Nm.

– Hvor mange hestekrefter har du i din bil?

– Den har 1.150 i bakken. Og rundt… hva blir det? Cirka 1.250 til 1.300 HK i motoren.

– Ja, det er jo en del…

– Nja, det kan du si, men der er ikke helt nok på Irwindale Speedway, fordi det er så mye feste i bilene at vi helst skulle hatt litt mer hestekrefter. Men det holdt akkurat på det siste løpet.

– Mange tror at fordi vi sklir hele tiden, så er det veldig glatt, men det er helt feil. Det er i grunn veldig mye feste, men du må ha hestekrefter for å overvinne dekkgrepet.  På noen baner så trenger man ikke så mye HK, mens på andre baner må man virkelig ha det.

Bosatt i Norge

Til tross for satsingen i USA og all reisingen, er hjemmet fortsatt i lille store Norge.

– Jeg er fortsatt bosatt i Norge, er norsk statsborger og betaler skatt til Norge, og er takknemlig for mulighetene det å ha vokst opp i Norge har gitt meg.

– Jeg tror nok ikke jeg hadde turt å «prøve lykken» i USA, hvis jeg ikke visste at jeg har mulighet til å reise hjem til Norge og få meg en vanlig jobb – dersom eller når alt går galt.

– Har du vurdert å satse på noen andre motorsport-grener?

– Jeg har alltid vært en stor fan av rallycross, og det har blitt stort internasjonalt, men jeg føler fortsatt at jeg har uoppgjort business i drifting.

Hvorvidt det blir flere TV-jobber á la Top Gear Norge, gjenstår å se. Aasbø forteller at han er i samtaler med Esben «dansken» Selvig og Petter Schjerven om «mulige TV-prosjekter».

– Men det er liksom ikke TV som jeg er god på eller kan. Skal vi gjøre noe, vil jeg gjerne ha en finger med i spillet, og gjøre det på en måte som er komfortabelt.

– Jeg har kjørt masse løp i Asia; Kina, Japan, Thailand, Malaysia, Australia og i tillegg til USA, så det som hadde vært gøy hadde vært å få gjort noe med det nettverket der da, sier Aasbø.

Begynte som 12-åring

Motorsport-karrieren startet med gokart.

– Jeg kjørte gokart fra jeg var 12 til 16 år, og det var en veldig god skole. Jeg oppdaget drifting da jeg ble sånn 15-16, og tok etter hvert hele studielånet mitt og puttet det inn i å bygge en enkel driftingbil sammen med noen kompiser. Vi satt og så på driftingfilmer fra Japan, som vi lastet ned fra nettet, og drømte om liksom å få det til. Åtte år senere så sto jeg på startstreken i Long Beach, og kjørte mot han som var idolet mitt – Katsuhiro Ueo.

– Hva var den første bilen du kjøpte selv, for egne penger?

– Da jeg fikk lappen 18 år gammel, kjøpte jeg meg en Volvo 360 DL som var rullemalt blå. Det var en 1984-modell og den kostet bare 3.000 kroner. Den kjørte jeg rundt og solgte støvsugere i, og trente på drifting på nedlagte industriområder…

– Hvor mange biler har du hatt opp gjennom årene?

– Ja, si det? Biler som jeg hatt fingrene borti…Det kan vel være rundt 50, 60, 70 cirka.

– Gjør det du brenner for

Til ungdommer som ser 37-åringen drifte seg til topps på nett og tv, er rådene klare.

– Det viktigste er å komme seg på bane. Det er mye bedre å ha en enkel bil, med liten motor og lære seg det grunnleggende.

Aasbø beskriver sitt eget driv og motivasjon, som et kall.

– Har man et så sterkt kall i livet, som det jeg har hatt og mange andre har hatt, så er det ingenting annet som gjelder. Det er bare å følge det kallet.

– Kanskje er ikke det kallet å være sjåføren selv. Men kanskje er det å bygge bilen eller jobbe på et team. Det viktigste er å kjenne etter hva man brenner helt for. Fordi det er veldig mange som bare ser det som er på overflaten, med sponsorer og pokaler, og ikke tenker på det som ligger bak. Motorsport er som alle andre idretter, det ligger knallhard jobbing bak, sier trippelmesteren.

Én norsk favoritt-bane

Fredric Aasbø tviler ikke ett sekund, når vi spør hvilken bane i Norge som er hans favoritt.

– Jeg er en stor fan av Arctic Circle Raceway i Mo i Rana. Det er den grommeste banen vi har.