På Pareto-konferansen i fjor høst sa Freyr-sjef Tom Einar Jensen til Finansavisen at han trodde USA ville vinne batterikampen.
«Incentivordningene i USA er dramatisk mye bedre enn i Europa og Norge, og det vil forskyve hele batteriindustrien.»
Denne uken ble konsernsjef Svein Tore Holsether intervjuet av Reuters i forbindelse med toppmøtet i Davos. Yara-sjefen budskap er det samme Jensens:
«Fra et forretningsperspektiv ville det være mye mer fornuftig å ekspandere i USA, og det er det som nå skjer over hele linja.»
Må slutte å klage
– Jeg er også styreleder i International Fertilizer Association (IFA), og der ser jeg på nært hold hva resten av gjødselindustrien gjør. I november i fjor var hele IFA-styret i Washington og det er ikke noen tvil om at slik den amerikanske støtten er lagt opp, er det nå betydelig mer attraktivt å investere i USA, utdyper Holsether på telefon fra Davos til Finansavisen.
Begge de norske toppsjefene viser til Inflation Reduction Act (IRA), som det amerikanske senatet godkjente i fjor sommer. Dette er et gigantisk program som på sikt skal redusere budsjettunderskuddene i USA med over 300 milliarder dollar.
Dette skal blant annet skje gjennom en storstilt pakke på nesten 400 milliarder dollar for å få fart på fornybarindustrien i USA. Den amerikanske satsingen skjer samtidig som også EU trenger enorme investeringer for å nå sine ambisiøse klimamål.
– Europeiske politikere må slutte å klage på at IRA gir urettferdige handelshindringer, og heller bruke energien på å kopiere det amerikanske systemet, sier Yara-sjefen.
– Det er ingen hemmelighet at når vår nysatsing Yara Clean Ammonia ser på ekspansjonsmuligheter så ser vi mot USA. Vi har allerede i dag ammoniakkproduksjon i Freeport sammen med Basf, legger han til.
Kostnadsfordeler i USA
Holsether sier at Yara hver dag føler på kostnadsfordelen amerikanske bedrifter har på energi. I tillegg kommer nå regler som hjelper bedriftene med den grønne omstillingen.
– IRA har for eksempel et program som går på utslippsreduksjon i produksjon av hydrogen og ammoniakk. Når det gjelder hydrogen gis det 3 dollar tilskudd pr. kilo hydrogen, sier Yara-sjefen.
Det går med cirka 180 kilo hydrogen i ett tonn med ammoniakk. Dermed blir støtten på nesten 500 dollar pr. tonn grønn ammoniakk.
– Når det gjelder karbonfangst og lagring, må europeisk industri ta regningen selv, slik Yara gjør i Nederland. Til sammenligning gir amerikanerne insentiver som gjør at det er mer lønnsomt å produsere ammoniakk med karbonfangst og lagring, enn ikke å gjøre det. Dette gir store regionale forskjeller i rammevilkårene, og har medført at flere av våre konkurrenter har annonsert produksjonsutvidelser i USA, sier Holsether.
Dyrt å være uforberedt
– En omlegging til grønn produksjon vil koste en del penger, og industrien vil være med på å ta deler av denne regningen. Men det verden har sett de seneste årene, er at det koster mye mer å ikke være forberedt på uønskede hendelser, sier Holsether.
Han viser til at vi har vært gjennom en pandemi med store menneskelig og finansielle kostnader. Og nå må spesielt Europa betale dyrt for manglende beredskap mot energikrisen.
– Tallene vil bli enda større hvis vi ikke lykkes med betydelige utslippskutt, hevder Holsether.
– Nå skjer det en massiv utbygging av grønn industri i USA. Det er en viktig industri med stor betydning også for europeisk infrastruktur. Hvis vi ikke henger med i timen, risikerer vi å miste viktig industri, legger Yara-sjefen til.
