DNB
Hittil i år er den norske storbanken DNB ned 6,2 prosent på Oslo Børs. Det er langt svakere enn blant andre de nordiske bankene Nordea og Swedbank, som er opp henholdsvis 5,6 og 5,8 prosent.
Porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management, som følger banksektoren tett, peker på et sammensatt bilde, og sier at det ikke er lett å peke på én konkret faktor.
– Både hittil i år og i siste kvartal i fjor har DNB vært svakere på børs enn de andre nordiske bankene. Men av faktorer som kan trekkes frem, er det investorrotasjon mellom banker og sektorer, timingen på sentralbankhevinger og oljeprisen, sier han.
– Når større investorer skal flytte penger inn og ut av norsk banksektor ser vi at det typisk er de mest likvide aksjene – DNB og SR-Bank – som blir mest påvirket. Banker som eksempelvis SpareBank 1 Helgeland eller Sparebanken Møre er mindre likvide med en mer stabil investorbase. Dermed blir kursene mindre påvirket av disse skiftene.
Utviklingen spriker enda mer om man ser på totalavkastningen det seneste året. Da noteres DNB ned 10,4 prosent, mens Nordea og Swedbank har har lagt på seg 4,9 og 11,3 prosent.
Europa henger etter
Sundal trekker frem at kjøpsinteressen de seneste månedene har trukket seg mer mot Danske Bank og Swedbank. Bankene var de to nordiske bankene med svakest avkastning i fjorårets tre første kvartaler.
Siden slutten av september har disse bankene imidlertid utviklet seg sterkest, ifølge ham.
– Danske Bank har fått en avklaring med amerikanske myndigheter for boten i forbindelse med hvitvaskingsskandalen knyttet til bankens tidligere portefølje i Estland, og kursutviklingen i Swedbank kan tyde på at investorene er mer optimistiske også på deres pågående oppgjør med amerikanerne, sier han.
Nordiske og andre europeiske banker henger også litt etter Norge når det kommer til rentehevinger, mener Sundal.
FØLGER BANKSEKTOREN: – «Børs-narrativet» for banksektoren har de siste årene handlet om heftig inntjeningsvekst i en tid med raskt økende renter, sier porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management. Foto: Ivan Kverme
– «Børs-narrativet» for banksektoren har de siste årene handlet om heftig inntjeningsvekst i en tid med raskt økende renter. Norges Bank var tidlig ute, og både inntjeningen og børsutviklingen til norske banker har reflektert dette, sier porteføljeforvalteren.
– For noen investorer med internasjonale mandater, har nok europeiske banker virket mer forlokkende det siste halvåret, ettersom både svenske Riksbanken og Den europeiske sentralbanken har satt opp rentene. At oljeprisen har falt fra 120 til 80 dollar fatet har nok heller ikke hjulpet norske investeringer i så måte.
Nedgraderinger
Blant de internasjonale meglerhusene som har nedgradert DNB-aksjen den seneste tiden, er Bank of America, som mandag denne uken dobbeltnedgraderte DNB til en såkalt «underperform»-anbefaling.
Meglerhuset peker på at DNB har surfet på en tidligere og raskere økning i styringsrentene og flere kvartaler på rad med tilbakeføringer av tapsavsetninger.
«Vi tror imidlertid at dette vil modereres i 2023. Med færre katalysatorer fremover, venter vi at DNBs verdsettelsespremie mot nordiske og europeiske konkurrenter vil minske», skriver analytiker David Taranto.
Amerikanske J.P. Morgan nedgraderte DNB-aksjen til nøytral torsdag, og satte like gjerne banken på det som blir omtalt som «negative catalyst watch».
Analytiker Sofie Peterzens venter motvind for bankens netto renteinntekter når Norges Bank ifølge banken ventes å begynne å kutte rentene på tampen av året – og videre inn i 2024.
«Vi mener at medvinden for netto renteinntekter er fullt priset inn i aksjen, mens motvind fra lavere styringsrenter ikke er det. Vi venter at dette vil redusere bankens netto renteinntekter og føre til nedjusteringer i inntjeningen pr. aksje (EPS)», skriver analytikeren.
Inntektsvekst
Sundal er imidlertid fortsatt positiv til både DNB og den norske banksektoren fremover.
– Utsiktene for økonomien er ikke rosenrøde, men så har da også prisingen av norsk banksektor falt det siste året, fra 1,4 ganger til om lag 1,1 ganger bokført egenkapital. Vi er nå på lavere nivå enn det historiske gjennomsnittet, sier Sundal.
Han mener vi fortsatt ligger an til å se en vekst i renteinntektene de neste to-tre kvartalene.
– Med seks ukers varslingsfrist, får vi en ny renteøkning i slutten av januar og deretter enda en utpå våren. At renteveksten ikke varer evig, slik de internasjonale analytikerne påpeker, er ikke noe nytt. Det har vært snakket om lenge, sier han.
Stabil situasjon
Torsdag holdt sentralbanken renten uendret på 2,75 prosent. Banken vurderer at det vil være behov for å heve renten «noe videre».
– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det ligger med andre ord an til et godt år på topplinjen, ifølge Sundal.
– Så kommer nok tapsavsetningene til å øke litt i andre halvdel av 2023, og vi følger spesielt med på næringseiendom og handel. Bankene gir foreløpig uttrykk for at situasjonen er stabil, og de har begrenset eksponering mot de mest utsatte sektorene. Kanskje viktigst av alt: Bank handler om makrorisiko og Norge har finanspolitisk spillerom til å unngå de dype nedturene.
