GEILO: – Her skal vi overlevere én. Den lå ute for 10 millioner og ble solgt for 9,5, sier Christian Haatuft i EiendomsMegler 1 Fjellmegleren mens han snor Range Roveren oppover lia ovenfor Dr. Holms Hotel på Geilo.

Skiene ligger fastspent på taket. Anretningen kler bilen, men er ikke komponert i et anfall av imagebygging for å krysse alpinkultur og rojal terrengkjøring.

– Dem bruker jeg på befaringer. Og noen ganger truger, sier Haatuft.

Geilos hoffmegler hadde en inntekt på 8 millioner kroner i 2021, i et hyttemarked da både ski, truger og Range Rover fikk kjørt seg ordentlig. Det spørs om tallet blir like lukrativt for 2022.

Oslo-priser i bakken

Ifølge Prognosesenteret er salget av hytter på høyfjellet redusert med 36 prosent fra desember 2021 til desember 2022. Flere hyttemeglere melder om redusert interesse og priser som må senkes.

– Her pleide det å være en gassflamme, men nå er gassen blitt så dyr at den bare står på i helgene, sier Haatuft idet vi betrakter Geilo Panorama og dets evige flamme som er redusert til et helgebluss.

Les også

Hyttefesten som tok slutt

– Jeg har laget meg forskjellige scenarier, sier Erik Gulsvik i Høgevarde. Et av dem er et dørgende stille hyttemarked.

Rett nedi bakken ligger et mye nyere prestisjeprosjekt, kalt Slaatta Alpin. Noen håndverkere holder på med den siste finpussen på chaletleilighetene, som har kostet kjøperne 100.000 kroner per kvadratmeter. Det gjør dem til noe av det dyreste som har vært å få tak i på Geilo.

Alle de ti enhetene er solgt – det vil si ni, ettersom to av dem er slått sammen til én.

– Fem var solgt julen 2021, og resten ble solgt i januar 2022. Da var det et veldig trøkk i markedet, sier Haatuft.

– Hvordan er markedet nå?

– Avventende. Vi solgte tre hytter i romjulen – en for 27,5 millioner og noen mer normale. Det er en del visninger, men mange vil vente og se.

Vi priskorrigerer 5–10 prosent. Men usikkerheten gjør at folk sitter stille

Christian Haatuft, EiendomsMegler 1 Fjellmegleren

Også Haatuft kan melde om et kraftig omsetningsfall, eller rettere sagt: Kraftige svingninger.

– Volumet var nok ned 40 prosent mot slutten av fjoråret, men så var det kanskje opp 30 prosent før det igjen.

– Hva går hyttene for?

– Vi priskorrigerer 5–10 prosent. Men usikkerheten gjør at folk sitter stille. Folk er redde for ikke å treffe bunnen.

Et lite stykke Sveits

Både gjenåpning etter pandemien, renteøkninger og strømsjokk er bestanddeler i den alkoholfrie cocktailen som har fått festen i hyttemarkedet til å stanse.

– Vi har ennå ikke fått beskjeden om at vi er på rentetoppen. Så kom den uventede strømprisøkningen i tillegg. Jeg tror mange fikk seg en wake-up call om hvor mye strøm de faktisk brukte på hytta og hvor enkelt det kan være å redusere forbruket. På den positive siden er det gode snøforhold i Norge i år. Det er ikke som i Alpene, sier Haatuft.

Det er nok når alle tenker at de ikke skal gjøre noe at man er ved bunnen

Christian Haatuft, EiendomsMegler 1 Fjellmegleren

Med sekssifrede kvadratmeterpriser er ihvertfall hyttene i dette strøket av Hol kommune greit egnet til å attrahere noen av de samme som i disse dager får sjansen til å se et ekte chalet i sitt nye hjemland.

– Dette er faktisk det første stedet ordet «chalet» ble brukt i Norge.

– Ja, hva betyr egentlig det?

– Det betyr noe som «skuer ut over dalen», eller noe slikt noe.

– Så den anleggscontaineren der borte kan også sies å være et chalet?

– Ja, haha. Da kan den jo det.

ALPESTEMNING: Men Christian Haatuft må konstatere at det ikke lenger er full gass ved Norges første chaletprosjekt. Foto: Gard Setsaas

Det viser seg at denne etymologiske praten ikke holder mål i det hele tatt, for ifølge Det Norske Akademis ordbok betyr chalet «et sveitsisk våningshus eller seterhus med kraftig formet og utadvendt gavlparti».

– Er det blitt færre hyttegjester på grunn av de høye strømprisene?

– Jeg opplever ikke det så mye på Geilo, men på Ustaoset har jeg hørt at inntektene fra scooterkjøring er ned 50 prosent fra året før, sier Haatuft.

Mens mye av Geilo-bebyggelsen kan minne om et vanlig boligfelt i litt rustikk stil, er det en helt annen verden på Ustaoset, noen mil unna. Der er det åpen vidde med små og spredte hytter – på sitt beste noe av den største påskeidyllen som finnes, på sitt verste livsfarlig.

– Hyttene der er eldre og vanskeligere å bruke. Noen av dem er bygget for å tappes ned og stenges om vinteren, sier megleren.

I null – kanskje

Vi forlater den såkalte chaletbebyggelsen ovenfor sentrum og kjører mot Vestlia, der det også er bygget mye – og skal bygges enda mer. En ganske ny hytte er til salgs på grunn av den såkalte «monsterskatten» Støre-regjeringen har foreslått på privat konsum av eiendeler i firmaer, men som foreløpig er utsatt til 2024.

Les også

Vedum solgte hytta til søsteren – nå risikerer hun monsterskatt

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum solgte i fjor hytta si til søsterens aksjeselskap. Nå kan hun risikere å måtte betale monsterskatt hvis det viser seg at hun bruker den privat. 

– Under pandemien fikk man igangsatt veldig mange prosjekter. Her fikk vi solgt 14 av 18 enheter på tre uker. Grunnen til at det bare ble solgt 14, var at utbyggeren holdt igjen fire. Dette var rett før jul i 2021, sier Haatuft.

Det er snakk om en ganske romslig og moderne hytte, også den bygget i rekke. Prisantydningen nå er 7 millioner kroner.

– Denne ble kjøpt for 5,9 millioner og så oppgradert for 4–500.000. Med dokumentavgift og megleromkostninger kommer de omtrent ut i null på 7 millioner.

– Men det er da mer enn da hytta var ny?

– Ja, men da var prisene ennå litt unna toppen.

Skatteskremsel på toppen

Som om det ikke var nok med faktiske regninger som plutselig er blitt større, kom Ragnar Torvik og hans skatteutvalg med sine konklusjoner i desember. Professoren mener boliger og hytter bør beskattes høyere, og har foreslått fordelsbeskatning for eie og bruk, samt gevinstskatt ved salg og høyere formuesverdier.

– Bidrar det til ytterligere skepsis i markedet?

– Det er med i et totalt usikkerhetsbilde, men det er jo ikke sikkert at skatten kommer. Det er litt for vagt. Men om du må skatte hver gang du selger, blir det færre salg. Å ta med seg gevinsten videre er en vesentlig driver for å kjøpe noe noe nytt. Det er litt som det man i båtverdenen kaller trefotssyndromet, sier Haatuft.

– Når er bunnen nådd?

– Jeg tror markedet kommer sakte og rolig tilbake igjen, og at det har snudd når solen snur ved St. Hans. Jeg synes allerede nå at folk er blitt litt mer optimistiske.

– Men hvorfor skal man kjøpe nå om markedet faller et halvt år til?

– Det er nok når alle tenker at de ikke skal gjøre noe at man er ved bunnen. Og nå kan du forhandle direkte med selger og slippe budrunder, sier Haatuft, og fortsetter:

– Men kan det falle mer? Jo da, det kan det.