Tiden er inne for å utvide vernet av vassdrag i Norge, mener Venstre. Tre representanter fra partiet har nå levert inn et forslag i Stortinget for å supplere verneplanene for vernede vassdrag.
– Hvorfor kommer dere med dette nå?
– Forslaget tar for seg fem vassdrag der utbyggingsplanene ble stoppet av forrige regjering. Vi ønsker å styrke vernet av dem, sier stortingsrepresentant Alfred Bjørlo.
Han står bak forslaget sammen med Ola Elvestuen og partileder Guri Melby.
Mini-CV
Navn: Alfred Jens Bjørlo (50).
Stilling: Stortingsrepresentant for Venstre.
Bakgrunn: Cand.scient. i biologi fra Universitetet i Bergen, 1996–1997. Politisk rådgiver for Venstre 1999–2004. PR-rådgiver og daglig leder i Måløy Vekst 2004-11. Ordfører i Eid 2011-21. Stortingsrepresentant for Venstre fra Sogn og Fjordane siden oktober 2021.
Aktuell: Venstre-forslag om vern av vassdrag.
– Ingenting med Ukraina å gjøre
De fem vassdragene er Gjengedalsvassdraget i Sogn og Fjordane, Garbergelva i Sør-Trøndelag, Hovda i Hedmark, Vinda i Oppland og Skurvedalsåna i Rogaland.
Bjørlo mener de vernede vassdragene representerer samlet et utsnitt av Norges unike vassdragsnatur.
– Venstre har markert seg med tydelige standpunkter for våpenstøtte til Ukraina. Men på energi gjør dere knefall for naturverninteressene. Hvorfor?
– Jeg kjøper ikke det resonnementet i det hele tatt. Disse fem vassdragene har ingenting med Ukraina å gjøre.
– Likevel, Europa står midt i en energikrise. Hvilket signal sender det til Norges handelspartnere og allierte om dere skulle få flertall for forslaget?
– Det viktigste signalet vil være rask utbygging av fornybar energi. Vi kan ta fatt på offshore vind, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, sol og andre energiformer. En eventuell utbygging av de fem nye vassdragene ville uansett ha tatt svært mange år.
– Det andre signalet vil være anerkjennelsen av at naturkrisen og klimakrisen henger sammen. Senest i Montreal ble det bekreftet at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringer.
– Høyre og Fremskrittspartiet snakker om behovet for skånsom vannkraftutbygging. Hva synes du om det?
– Det er jeg meget skeptisk til. Det blir som om Brasil skulle godta hogst i den uberørte regnskogen så lenge den blir foretatt på en skånsom måte. Har man først åpnet døren for utbygging, blir det vanskelig å lukke den igjen.
To tanker i hodet
– Hva tror du flertallet av europeiske velgere vil ha: Varme i radiatoren eller mose og insekter?
– Jeg tror de fleste i Europa er enige i at vi kan ha to tanker i hodet i samtidig. Vi kan bygge ut fornybar energi samtidig som vi tar vare på naturen.
– Hvor skal det store volumet av ny, grønn energi egentlig komme?
– Offshore vind, uten tvil. Det skulle også ha kommet betydelige volum på vannkraft, men det har dagens regjering effektivt stoppet. Årsaken er økt skattlegging av vannkraft, og særlig høyprisbidraget.
– Det blir jo ingen utbygging av vannkraft hvis vi verner samtlige norske elver og innsjøer som ikke allerede er utbygget?
– Nei, og derfor har vi laget en kort liste. Det er ut fra en forståelse om at vi skal bygge ut mer, men ikke disse.
390 vassdrag er vernet
Fra 1973 og frem til i dag er det 390 vassdrag og vassdragsområder over hele landet som har fått beskyttelse gjennom verneplaner, hvorav Øystesevassdraget er det siste.
Rundt 1.900 vassdrag er bygget ut, står det i Venstres forslag.
– Hva er riktig antall vernede vassdrag?
– Vi har gode verneplaner for vassdrag, men det er noen små hull. Hele hensikten med verneplaner er å sikre norsk natur.
