Han sa ikke opp som sjef for Glickenhaus sine bilprosjekter, men han visste hva som krevdes for den type racingsatsing, og han kjente sin begrensning. Så mens Le Mans-drømmen til Glickenhaus har levd videre har Paolo Garella gått sin egen vei og gitt oss noen gatebiler som virkelig har pirret entusiastgenet, og tømt deler av noen velfylte kontoer.

Ingeniør

Hvis du ikke har hørt om Garella er det fullt forståelig. Den sympatiske italieneren er ikke den som søker rampelyset, selv om prosjektene han har ledet gjerne har vært i fokus. Og han vet et og annet om diskresjon etter å ha jobbet med og for noen av verdens mest krevende bilkunder.

Da han ble ansatt hos Pininfarina i 1992 fikk han ansvaret for utvikling av prototyper, og like etter fikk han ansvaret for Pininfarinas viktigste kunde: Sultanen av Brunei.

«Brunei Special Projects»

– Sultanen var fullstendig oppslukt av biler. Da jeg startet å jobbe der hadde Prince Hakeem rundt 300 biler. Fem år senere var antallet tidoblet. Vi leverte omkring 50 biler i året med varierende grad av ombygging og spesialversjoner, ikke minst mange Bentley og Ferrari med noen unike karosserier langt utenfor Ferraris egen katalog, forklarer Garella og viser bilder (vi dessverre ikke har rettigheter til, men du finner sikkert en del på nett)

Arbeidet med spesialprosjektene i Brunei var en helt utrolig opplevelse og et minne for livet fra en helt annen verden. Men det var så altoppslukende at det var greit å hoppe av den karusellen etter fem år for å returnere Italia.

«One offs»

Ved inngangen til 2000-tallet var det ganske klart at Ferrari og Maserati ville gjøre stadig mer av designarbeidet på sine modeller selv, og at tiden som Ferraris hoffleverandør var over etter at Sergio Pininfarina hadde overlatt ledelsen til sønnen Andrea.

– I 2002 fikk jeg derfor ansvaret for å utvikle en egen avdeling for spesialprosjekter, en avdeling som skulle jobbe med industrien og ikke minst med enkeltklienter som kunne tenke seg å få bygget sine helt personlige one-off-biler. Frem til 2009 ble det totalt fem slike unike prosjekter for samlere som Peter Kalikow, Roland Hall og Jim Glickenhaus.

Nødhjelp

Da vi møtte Garella første gang i 2006 hadde han akkurat fullført byggingen av sistnevntes Ferrari Enzo-baserte P4/5. Et prosjekt som virkelig satte Pininfarina på kartet igjen og lanserte Glickenhaus som en av de virkelig store entusiastene med evne og vilje til å bruke virkelig store penger på nye og gamle biler.

Glickenhaus fikk også bygd et racingutgave av P4/5, og for å hjelpe et stadig mer økonomisk presset designhus fikk han kjøpt to av Pininfarinas gamle perler: Dino 206 Competizione og Modulo. Den førstnevnte ble restaurert hos Pininfarina, men til tross for disse store jobbene, var det klart at det trengtes enda større kapitalressurser på eiersiden.

I egen regi

Kontakten med Glickenhaus i USA gjorde at Garella dannet sitt eget konsulentselskap i 2009 for å lede racingsatsingen til Scuderia Cameron Glickenhaus og for å fullføre «New Stratos»-prosjektet til den tyske entreprenøren Stoschek. I tillegg ble det ledelse av en del store restaureringsprosjekter på klassiske, italienske sportsbiler.

Det ene tok det andre, og Manifattura Automobili Torino (M.A.T.) ble dannet for småskalaproduksjon av eksklusive sportsbiler, som New Stratos. Underveis har han også blitt hyret inn på teknisk side i utviklingen av den vanvittige japanske elsportsbilen Aspark Owl.

Juveler

Nå har Garella og hans håndverkere tatt virksomheten enda et steg videre og bygd det første eksemplaret av en ny linje kalt «Jewlery». Tanken er å bygge én til to biler i året.

Og hvilken start! Garella går rett til episenteret av vakker italiensk design, med Franco Scagliones mesterverk: Alfa Romeo 33 Stradale fra 1967. Nå nevner ikke M.A.T. Alfa Romeo med ett ord, bortsett fra at motoren i bilen er basert på den 2,6-liters V8-eren som satt i Montreal. Resultatet heter Stradale 33 og er bestilt av en tysk kunde.