Til nå har DNB Markets ventet at Norges Bank ville avslutte 2023 med en rente på 3,00 prosent. Det er nå endret til 3,25 prosent. Så følger to rentekutt i 2024, før renten holdes på dagens nivå i minst to år, i hvert fall ut 2026.
Dette er en mye høyere rente enn Norges Banks rentebane tilsier. Der er styringsrenten tilbake på 2,50 prosent våren 2025 og trolig nede i 2,25 prosent ved utgangen av 2025.
– Utviklingen, særlig for husholdningene, har vist seg bedre enn vi trodde, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal om hvorfor renteprognosen er løftet til 3,25 prosent.
– Vi har fått flere tall som understøtter at husholdningene er mer robuste enn vi trodde.
Refser ulønnsomme tiltak
Aktiviteten i Norge er ikke like robust. DNB Markets venter negativ fastlandsvekst i vår og så bare 1,2-1,3 prosent årlig de kommende årene.
– Det gjenspeiler den svake potensielle veksten i norsk økonomi, sier Aamdal.
– Vi har lav produktivitetsvekst - i fjor til og med negativ - og en vekst i arbeidsstyrken som bare gir oppunder 1,5 prosent årlig vekst i potensielt BNP.
Aamdal ser ingen tegn til at det gjøres politiske grep som kunne løftet produktivitetsveksten:
– Politiske grep trekker heller i motsatt retning. Et eksempel er den aktive næringspolitikken med stimulanser til næringslivet. Det kan få bedrifter til å øke innsatsen for å skaffe seg offentlig støtte fremfor å skaffe seg produktiv kapital, sier Aamdal.
– Dessuten har vi store offentlige prosjekter som helt klart er samfunnsøkonomisk ulønnsomme, mener han.
– Et eksempel er skipstunnelen på Stad. Flere av de grønne omstillingstiltakene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Havvind-satsingen er veldig kostbar og ikke lønnsom uten subsidier. Også CO2-lagringen og Fornebubanen er eksempler på samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter, som dermed er med på å svekke produktivitetsveksten.
Inflasjonen opp igjen
Inflasjonen vil falle i år og neste år, men så stige igjen, fra et nivå godt over Norges Banks inflasjonsmål, tror DNB Markets.
– Først får vi nedgang i råvareprisene, men i 2025 og 2026 gjentas ikke det prisfallet. Da vil prisene vokse mer normalt, men oppgangen i tjenesteprisene bidrar til økt samlet inflasjon.
En viktig grunn er høyere lønnsvekst. Aamdal viser til at lønnsveksten siden 2016 har økt fra 1,7 til (trolig) 4,8 prosent i år.
– Det er en klart økende tendens i lønnsveksten, og det vil tyte ut i høyere prisvekst over tid. Det tilsier at prisveksten vil holde seg litt høyere enn vi har blitt vant til.
– Større gjennomslag fra lønnsveksten
– Så vi kommer ikke tilbake til situasjonen med nesten fravær av inflasjon?
– Noen faktorer er endret, og trekker i retning av høyere inflasjon. Det gjelder demografi og eldrebølgen, og det gjelder globaliseringen, som bidro mye ned tidligere på 2000-tallet, sier Aamdal.
– Nå er tendensen heller at man vil flytte produksjonen hjem igjen, og det endrer bildet.
Dessuten peker Aamdal på den svake produktivitetsveksten.
– Det gjør at lønnsvekst får mer gjennomslag i prisene enn vi har vært vant til.
DNB Markets tror det blir krevende for Norges Bank å få inflasjonen helt tilbake til inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
– Og gitt at arbeidsledigheten vil stige, tror vi heller ikke at Norges Bank vil se behov for å ta i enda mer for å få inflasjonen ned de siste tidels prosentene.
Lavere rente enn ute
Selv med to norske rentehevinger til, vil norsk styringsrente snart være lavere enn rentene i Sverige, eurosonen og USA. Rentedifferansen vil allerede i april være på 1 prosentpoeng til ESB-renten og 2 til ESB-renten.
Også internasjonalt venter DNB Markets at inflasjonen snart snur opp igjen.
«Både for varer og tjenester tror vi prisveksten vil legge seg på et høyere nivå enn før pandemien, slik at konsumprisveksten i økonomier som USA, eurosonen og Norge stabiliseres nærmere tre enn to prosent», skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i rapporten.
