Omtrent alle prognoser for norsk og internasjonal økonomi varsler lavere inflasjon det kommende året. Uenigheten er større når det gjelder hvor raskt inflasjonen vender helt tilbake til inflasjonsmålene på 2 prosent.
Etter rentemøtet 19. januar ville ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache svare på om hun tror det blir tyngre å få inflasjonen videre ned fra 4 til 2 prosent enn fra 6 til 4 prosent.
– Det finnes det ikke noe svar på, sa Bache til Finansavisen.
– Det verste gjenstår
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er derimot overbevist om at den tyngste delen av inflasjonskampen er å få inflasjonen helt ned igjen.
– Det er elementer av indeksering i prisdannelsen. Når prisveksten er høy, så blir husleiene justert opp med KPI, og det skal godt gjøres å få en lønnsvekst som er lavere enn den forventede inflasjonen, sier Olsen.
– Når det nominelle vekstnivået har kommet opp, så er det mekanismer som gjør at det kan ta tid å få det ned igjen, mener han.
Denne uenigheten om inflasjonen forklarer også hvorfor Nordea Markets ikke tror at Norges Bank kan kutte renten sommeren eller høsten 2024, men må holde uendret rente i hvert fall ut 2024.
Nordea Markets er også blant få som tror at renten må opp til 3,25 prosent i juni før Norges Bank er ferdig med sine rentehevinger.
– Må holde på en stund
– Hvis Norges Bank mener at det ikke er noen slike terskler man må overvinne, så betyr vel det at de, alt annet like, er villig til å sette renten lavere enn om de mente at den siste biten av inflasjonskampen var hardere?
– Ja. Men jeg tror sentralbanken er usikker om det holder å få inflasjonspilene til å peke nedover, og så er man mer eller mindre ferdig. Jeg tror de må holde på en stund, sier Olsen.
– Før pandemien hadde ikke verden hatt inflasjon å snakke om på lenge. Når eksterne sjokk som pandemi og krig er borte, vender vi da tilbake til tilnærmet null inflasjon?
– Det er forhold som kanskje er annerledes fremover. En viktig del av den generelt lave inflasjonen i Norge og internasjonalt handlet om at inflasjonen på varer har vært lav eller negativ, sier Olsen.
– I USA har prisene på varer falt med 0,5 prosent i året i snitt de siste 30 årene før pandemien. Det er en direkte konsekvens av globaliseringen, en deflatorisk impuls. Den mekanismen er kanskje noe vi har lagt bak oss. Nå importerer vi prisvekst.
– Så tror du på en verden hvor inflasjonen blir liggende høyere enn årene før pandemien?
– Nei, jeg tror på en verden hvor du må holde en høyere rente for å klare å holde inflasjonen nede, sier Olsen.
– «In» å øke prisene
– Nå er det «in» å øke prisene. Bedriftene slipper unna med hva som helst. Når prisen for brøyting på hytta øker med 20 prosent, så er ikke det fordi kostnadene bak brøytingen er steget med 20 prosent.
Nordea Markets anslår likevel i sine ferske prognoser årets inflasjon til 4,3 prosent, et halvt prosentpoeng lavere enn Norges Banks prognose fra desember. En viktig grunn er fallet i energiprisene etter desember.
Selv om lavere inflasjon gjør det lettere å få et lønnsoppgjør nær Norges Banks prognose på 4,7 prosent, venter Nordea-økonomene at den høye etterspørselen etter arbeidskraft gir 5,0 prosent lønnsvekst.
Fed over 5,0 prosent
Heller ikke andre sentralbanker er ferdige med sine rentehevinger. Nordea Markets tror at Fed må over 5,00 prosent, og neppe kutter før i 2024.
«Sentralbankene forblir haukete, og det er en åpenbar fare for at rentehevingene vil fortsette lenger», skriver sjefanalytiker Jan von Gerich.
Sammenlignet med forrige prognose har Nordea Markets løftet globale vekstanslag både for 2022, 2023 og 2024. Anslagene for både eurosonen og Kina er løftet, særlig for 2023. Anslagene for USA er derimot senket klart.
