Norsk resesjon gir lavere rente

Norge havner i resesjon i vinter. Derfor blir mars-hevingen fra Norges Bank den siste, tror Marius Gonsholt Hov.

PublisertPubl. 25. jan. 2023 06:00 | OppdatertOppd. 25. jan. 2023 06:00
Article lead
Kutt om et år: Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov (foran) og kollegene Sara Midtgaard og Nils Kristian Knudsen tror Norges Banks første rentekutt er rykket nærmere. Foto: Ivan Kverme

I en oppdatering av sine prognoser lander Handelsbanken Capital Markets på at Norges Bank stopper med rentehevingene i mars på en styringsrente på 3,00 prosent. Det betyr at en siste heving i juni nå virker usannsynlig, mener Handelsbanken.

En viktig årsak er de negative vekstutsiktene for Norge. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov og hans kolleger tror norsk økonomi går inn i en resesjon i vinter, og at fastlands-BNP får negativ vekst gjennom 2023. 

Konsum-brems?

En årsak er at husholdningenes sparerate nå er negativ.

– Det betyr at husholdningene har begynt å tære på sine oppsparte midler, mener Hov.

Dette er det liten uenighet om. Derimot er det større uenighet om konsekvensene for privat forbruk, og dermed for veksten. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er blant økonomene som tror tvangssparingen gjennom pandemien fortsatt vil holde konsumet godt oppe lenge:

«Spareraten synker fra veldig høye nivåer, og det gir mer til konsum. Dessuten har folk fortsatt veldig mye igjen av sparebufferen de ufrivillig bygde opp under pandemien, og vil derfor tære også på den», sa Olsen til Finansavisen like før Norges Banks rentemøte

BNP-fall i år

Signalene fra blant annet Norges Banks regionale nettverk tilsier svak vekst, særlig i handelsnæringen og byggesektoren.

«Vi tror at norsk økonomi står foran en nedtur, og tror at fastlands-BNP vil falle med 0,1 prosent årlig rate i 2023, etter en vekst på 3,7 prosent i fjor», heter det i prognoserapporten. 

Gjennom 2024 vil boligprisene falle med 4 prosent, noe som gir et fall fra pristoppen på 5-6 prosent.

Tilbake til inflasjonsmålet

Kapasitetsproblemene som store deler av næringslivet har slitt med vil avta raskt. Svakere etterspørsel overfor bedriftene vil trekke sysselsettingen ned 1,5 prosent i år.

Enn så lenge har ikke kjerneinflasjonen sluttet å stige. Det vil skje i inneværende kvartal, venter Handelsbanken Capital Markets. 

For året under ett ventes en kjerneinflasjon på 4,5 prosent, før kjerneinflasjonen faller til målet på 2,0 prosent i 2025.

Neppe kutt i år

Norges Bank vil kutte renten senest i andre kvartal 2024, sa Hov til Finansavisen før helgen. Nå er dette endret til første kvartal 2024.

– Det er vel der vi skiller oss litt fra vurderingene i markedet, skriver Hov i en epost til Finansavisen.

– I markedet er det priset høy sannsynlighet for et kutt fra Norges Bank allerede mot utgangen av inneværende år, utdyper han.

– Markedsprisingen nå innebærer rundt 30 prosent sannsynlighet for to rentekutt fra Norges Bank innen utløpet av av første kvartal neste år. Vår vurdering er at dette er litt kjapt, skriver Hov. 

– Vi heller litt mer mot at de forsøker å holde forventningene litt mer oppe, slik vi også hører fra ulike Fed-representanter om dagen, hvor markedet nå priser inntil tre kjappe rentekutt innen februar neste år, skriver Hov.

To kutt i 2024

For Norges Banks del mener Hov det er et poeng å forsøke å holde igjen på rentetoppen en god stund, inntil sentralbanken er helt trygg på at inflasjonen trender nedover igjen.

Etter det første kuttet om et års tid, venter Handelsbanken nok et kutt i løpet av 2024, og så ytterligere ett i 2025.

Lønnsveksten ventes å nå 4,7 prosent i år. Det er samme lønnsvekst som Norges Bank venter. Fordi arbeidskraftens andel av verdiskapningen har falt mye, utgjør dette et mindre problem for bedriftene.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mer enn antyder at en høyere lønnsvekst enn dette kan føre til ekstra rentehevinger.

«Isolert sett, alt annet like, så kan det trekke prisveksten opp, og dermed trekke i retning av en høyere rente», sa Bache til Finansavisen etter rentemøtet.