Nok en gang skal den norske lønnsmodellen utredes, og også denne utredningen skal selvsagt ledes av professor Steinar Holden.
Fredag ble det kjent at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) oppnevner et utvalg til å se på utfordringer for den norske lønnsdannelsen og om det er utviklingstrekk som kan svekke oppslutningen om denne. Dette har partene i arbeidslivet ønsket.
Utvalget skal se på hva høy inflasjon og høye renter betyr, hva det betyr for lønnsdannelsen at oljevirksomheten trolig trappes ned om noen år og hva den svake produktivitetsveksten betyr.
Skal bruke mer
– Dette er veldig bra, jubler sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.
Han mener at en streng videreføring av frontfagsmodellen, hvor det er lønnsevnen i konkurranseutsatt sektor som definerer lønnsveksten for alle, vil vise seg svært vanskelig.
– Oljefondet ligger an til å nå 14.000 milliarder kroner ved årsskiftet og vi bruker omtrent 300 milliarder kroner i år. Hvis vi skal komme i nærheten av 3 prosent-regelen, så må vi øke oljepengebruken med 100 milliarder kroner neste år, sier han.
– Det tilsvarer 3 prosent av BNP, og det går bare ikke, konstaterer han.
– Norge må flytte ressurser over til skjermede næringer, enten fra utlandet eller fra konkurranseutsatt sektor, for å klare å bruke disse pengene. Og det er her frontfagsmodellen kommer inn.
– Må tåle ubehagelig lønnsvekst
Andreassen er ikke i tvil om hva som må til:
– Vi må akseptere et varig tap av konkurranseevne ved at lønnsveksten blir noe høyere. Dette blir litt som hollandsk syke, hvor industrien må tåle at lønnsveksten blir ubehagelig høy.
– Har vi da fortsatt en frontfagsmodell, hvis det ikke lenger er frontfaget, altså konkurranseutsatt sektor, som setter grensen for lønnsveksten?
– Ja. Jeg tror vi må videreføre at industriens lønnsevne legges til grunn, men med et påslag oppå.
Klarer ikke rekruttere
– Dette haster. Vi klarer ikke å tiltrekke oss svensker og polakker som før. De har fått for høy lønnsvekst og samtidig er kronen svak. Det gjør at selv om vi ikke brukte mer oljepenger, trenger vi høyere lønnsvekst for å sikre oss bemanning til helsesektoren.
Dette er det allerede tendenser til i norsk lønnsdannelse:
– Både i 2021 og 2022 hadde de ansatte i Spekter høyere lønnsvekst enn industrien.
Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for statlige foretak, først og fremst sykehusene. Samlet fra 2016 til 2021 hadde helseforetakene 2,7 prosentpoeng høyere lønnsvekst enn industrien.
– Det viser at vi allerede har en fleksibel frontfagsmodell. Nå handler det om å diskutere en slik fleksibilitet grundig og om å formalisere det. Derfor er det bra at vi får en slik utredning, hvor man får en kontrollert diskusjon, mener Andreassen.
– Vi klarer ikke å bevare konkurranseevnen helt, og mister på en måte jomfrudommen, men det er viktig at vi ikke skeier helt ut.
