Rett før jul vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven som innebærer at adgangen til innleie fra bemanningsselskap for arbeid av midlertidig karakter, som sesong eller arbeidstopp, oppheves.

Det har skapt proteststorm.

Mange, blant annet Regelrådet, har ment at lovendringen ikke er godt nok utredet, og at de samfunnsøkonomiske konsekvensene ikke er vurdert. Under høringsrunden i fjor vår påpekte flere aktører at den nye loven kan være i strid med EØS-regelverket og med EUs vikarbyrådirektiv, som Norge implementerte i 2013. 

Sendte klage

Det mener også Terje Andersen, leder og eier av bemanningsselskapet UNICjob, registrert i Estland. Han har benyttet noen uker på å lese seg opp på EU-regelverket, EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet.

– Det er ganske komplekst, innrømmer han.

12. januar sendte han en e-post med en begrunnet klage til EFTA Surveillance Authority (ESA), med påstand om at den nye loven er i strid med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet, og viste til en rekke punkter i regelverket.

Knappe to uker senere får han svar:

ESA vil på eget initiativ opprette en sak basert på hans innsendte klage.

– Hvordan reagerte du på denne e-posten?

– Det var med en veldig stor tilfredsstillelse for det arbeidet som er lagt ned for å få det til. Jeg hadde ikke regnet med å få svar så raskt, sier han.

Arbeidsplasser

– På hvilken måte mener du at den nye loven bryter med EØS-reglene?

– På en rekke punkter. I pressemeldingen da den nye loven ble vedtatt het det at «målet til regjeringen er å få ned omfanget av innleid arbeidskraft». Det i seg selv er jo i strid med vikarbyrådirektivet, som har som formål både å sikre vern av vikarer, men også samtidig å anerkjenne bemanningsbyråer som arbeidsgivere og å ta sikte på å bidra effektivt til å skape arbeidsplasser og til å utvikle fleksible arbeidsformer, sier han.

Da loven ble sendt på høring, ble det vist til at vikarbyrådirektivets artikkel 4 åpnet for begrensninger. Der heter det at medlemsstaten kan begrense eller forby bruk av vikararbeid, men bare dersom dette er begrunnet i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av vikaransatte, krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.

– Men, det er ikke lov å generalisere og ta alle næringer «under én kam», det er vanskelig å se at det her er snakk om allmenne hensyn, når det er noen bransjer som er unntatt i loven, for eksempel helsesektoren og landbruket.

– Det er jo ikke større fare for helse og sikkerhet for en servitør som jobber på et hotell, enn en sykepleier som jobber i helsesektoren, hvor det er stort arbeidspress, både mentalt og fysisk, eller i landbruket, der det er mange farlige maskiner. Norge har gjennom vikarbyrådirektivet etablert regler, kontrolltiltak og sanksjonsformer for bruk av vikarer. Det er gjennom disse virkemidlene myndighetene er forpliktet til å jobbe og ressursene må settes inn, og ikke gjennom et nærmest totalt forbud.

Andersen oversendte ESA mye informasjon.

– Nå vil jeg bare vente å se hva ESA finner ut, når de nå har bestemt seg for å se på dette, sier han.

I e-posten han mottok fra ESA het det «I første omgang vil ESA sende en informasjonsforespørsel til Norge for å klargjøre bestemte spørsmål knyttet til saken».

En ESA-prosess har fire stadier: Det første er tidlig kontakt og korrespondanse, der denne saken er nå. 

De tre påfølgende stadiene, dersom saken går videre, er at ESA åpner formell saksbehandling og deretter at ESA gir en grunngitt uttalelse, altså et varsel om at EØS-retten etter ESAs mening er brutt. Hvis ikke feilen rettes vil ESA ha mulighet til å stevne staten for EFTA-domstolen. 

Turistnæringen 

UNICjob leier ut arbeidstakere til en rekke bransjer, men først og fremst til turistnæringen.

– Vi leverer til mange av de store, seriøse bedriftene, men også små hoteller og restauranter som kan ha vanskelig med å finne arbeidskraft selv, og som gjerne trenger noen bare i sesong, sier han.

Selskapet ble etablert i 2004, og har mellom 2.000 og 2.500 arbeidere i sin database.

– I en normalperiode ligger omsetningen vår på mellom 15 og 20 millioner kroner, selv om den var lavere under coronapandemien.

De ansatte i UNICjob er fra en rekke land, blant annet Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria, Kroatia, Italia og Spania.

– De er ansatt hos oss i 100 prosent stilling, men mange av dem er ansatt i kortere perioder. Det er mange som jobber en sommer eller et år som avbrekk under studier, og det er mange som ønsker erfaring fra flere steder og dermed naturlig flytter litt rundt. Norge blir ansett som en honningkrukke, fordi lønningene og arbeidsforholdene er gode, i tillegg til at det er mange som ønsker å oppleve vår vakre natur, sier han.

Ettersom UNICjob er basert i Estland, vil også ESA vurdere hvorvidt det nye regelverket for bemanningsbransjen bryter med EØS-avtalens artikkel 36 som handler om fri bevegelse av personer, tjenester og kapital.

Juridisk vurdering

– Vi har registrert at det er sendt inn en klage til ESA, sier Even Hagelien, bransjedirektør i bemanning og rekruttering i NHO Service og Handel.

– Det er flere sider av denne lovendringen som er problematisk i forhold til EØS-regelverket. Det uttalte vi oss også om da lovforslaget ble sendt på høring i fjor, sier Hagelien.

I sin høringsuttalelse påpekte NHO Service og Handel blant annet at konsekvensen av et forbud ikke er tilstrekkelig utredet.

NHO Service og Handel fikk i forbindelse med høringen advokatfirmaet Wiersholm til å gjøre en juridisk vurdering av lovutkastet. «Departementet har ikke påvist at de foreslåtte tiltakene er egnede og nødvendige for å nå de påberopte formålene og faktagrunnlaget er uansett for svakt til å kunne begrunne tiltakene på en måte som står seg EØS-rettslig», skrev Wiersholm-advokatene i uttalelsen.

Les også

Flere lovforslag fikk rødt lys – ble innført likevel

12 lovforslag fikk rødt lys av Regelrådet i 2022 fordi de var for dårlig utredet. Likevel ble mange av dem, blant annet regelverket for bemanningsbransjen, vedtatt og innført.