– For meg er det veldig vanskelig å forstå logikken i dette forbudet, men det er kanskje først og fremst en ideologisk beslutning, sa Espen Hem Jakobsen, konsernsjef i Jobzone nylig om det nye regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak.
Jobzone, Manpower, Adecco og NHO er blant de mange som kjempet med nebb og klør mot at forslaget til at bemanningsselskapene skulle få forbud mot å leie ut ansatte til midlertidige stillinger, som ble sendt på høring i januar 2022.
De øynet et håp da høringssvaret fra Regelrådet kom inn, som ga forslaget rødt lys:
«Siden tiltakene har en rekke negative konsekvenser for næringslivet, og kan bidra til å redusere samlet aktivitetsnivå og etterspørsel etter arbeidskraft, stiller Regelrådet spørsmål ved om enkelte av forslagene kan virke mot sin hensikt. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse ville gitt et bedre bilde av de samlede virkningene av tiltakene og dermed et bedre beslutningsgrunnlag», skrev Regelrådet i sin uttalelse.
Men i desember ble lovendringene for bemanningsbransjen vedtatt, og blir gjeldende fra 1. april med minimale endringer sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring.
12 røde lys
Regelrådet vurderer rundt 300 nye lover eller forskrifter årlig, og sjekker utredningskvaliteten på disse. For de viktigste av disse, rundt 35 i året, utarbeider rådet en uttalelse, og gir forslaget en vurdering etter en trafikklysmodell.
– Et rødt trafikklys betyr at utredningen har så store svakheter at forslaget rett og slett ikke bør gå til beslutning, sier leder for Regelrådet, Sandra Riise.
Finansavisens gjennomgang av uttalelsene for 2022 viser at av 35 forslag fikk 12 rødt trafikklys, 16 fikk gult, men bare 7 fikk grønt.
Gult lys betyr at utredningen har svakheter, mens grønt lys betyr tilstrekkelig utredet.
Blant de andre forslagene som fikk rødt lys i 2022 var også et annet lovforslag knyttet til ansettelser, nemlig styrking av retten til heltid. Her ble det blant annet foreslått at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse eller innleie.
Til dette lovforslaget skrev Regelrådet: «Det er svakheter i utredningen av virkninger for næringslivet. Vi savner en nærmere vurdering av hvordan arbeidsgiver skal gjennomføre reglene i praksis. Hensynet til små virksomheter burde vært utredet.»
Denne loven ble innført med virkning fra 1. januar. Det samme gjelder avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg og forskrift om regnskapsplikt og tilskudd i private barnehager, som begge også fikk rødt lys.
Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan som har til hensikt å bidra til økt verdiskapning ved at næringslivet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk . Rådet er et offentlig utnevnt utvalg med medlemmer fra næringsliv og akademia.
– Regelrådet skal bidra til at det ikke kommer unødige byrder til næringslivet som følge av nytt regelverk. Det vi gjør er å sjekke beslutningsgrunnlaget, og så gir vi en vurdering, sier Sandra Riise.
VAKTBIKKJE: Sanda Riise i Regelrådet. FOTO: Regelrådet
– Hva tenker du om at lovforslag som dere har gitt rødt lys likevel blir vedtatt uten endringer?
– Personlig blir jeg jo litt skuffet. Vi skal være en vaktbikkje for næringslivet og en kvalitetskontrollør for beslutningstagerne, og da ønsker jeg jo at våre vurderinger blir lyttet til.
Riise påpeker at lovforslag bestilt av Stortinget, såkalte anmodningsvedtak, som er knyttet til saker som lagt frem i tråd med den gjeldende regjeringsplattformen, ofte får et rødt trafikklys.
– Når forvaltningen som skal utrede spørsmålet, vet hva politikerne vil, har sakene en tendens til å bli dårlig utredet, sier hun.
– Det er selvfølgelig legitimt å ha politiske mål, men man bør utrede og vurdere både alternativene og konsekvensene.
– Men jeg opplever at Regelrådet har fått mer oppmerksomhet de seneste årene, og jeg tror det bidrar til at politikerne i større grad hører på oss.
Monsterskatten utsatt
De foreslåtte særreglene om skattlegging av privat konsum i selskap, populært kalt monsterskatten, er blant forslagene Regelrådet ga rødt lys. Her besluttet regjeringen å utsette en eventuell lovendring.
I uttalelsen fra Regelrådet heter det: «En stoppregel er et sterkt virkemiddel. Regelrådet mener derfor at beskrivelsen av berørt næringsliv og utredningen av virkninger må gjøres mye grundigere enn det er gjort i dette høringsnotatet. Vi mener det er helt nødvendig å gi eksempler på forskjellige typer virksomheter som blir berørt og utrede hvordan de blir påvirket av forslaget», het det.
Lovforslaget møtte også massiv motbør fra en rekke andre høringsinstanser.
I oktober ble det klart at loven likevel ikke ville bli innført med virkning fra januar 2023, som opprinnelig foreslått. «Regjeringen vil legge frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024», het det i en uttalelse fra regjeringen.
Dagligvareportalen
– I 2016 ga vi forslaget om Dagligvareportalen rødt lys, men det ble vedtatt likevel. Etter mye utviklingsarbeid ble den nedlagt rett etter oppstart, på grunn av forhold som vi hadde påpekt den gang. Hadde man hørt på oss, hadde man sluppet å bruke penger på det, forteller Riise.
Riise mener at små og mellomstore bedrifter er en forsømt gruppe når nye lover blir foreslått.
– De aller fleste bedrifter i Norge er små eller mellomstore, og mange lov- og regelforslag omfatter dem. Men bare i en svært liten andel, rundt 10 prosent, av forslagene blir hensynet til disse vurdert. Det er svært bekymringsfullt, ettersom små bedrifter ofte selv ikke har ressurser til å si ifra.
