Bare timer etter at Bank of England hevet renten med nye 50 basispunkter og varslet nye, store hevinger, kom Den europeiske sentralbanken (ESB) med sine 50 basispunkter.
Etter torsdagens renteheving har ESB nå en styringsrente på 3,00 prosent, og dermed over den norske på 2,75 prosent. Det har aldri tidligere skjedd etter etableringen av ESB som den felles sentralbanken for eurosonen.
50 også i mars
ESB slår også fast at planen er å heve renten videre med nye 50 basispunkter i mars. Deretter vil ESB vurdere om renten skal heves flere ganger. Dette skal skje møte for møte, og vil være helt avhengig av løpende data, heter det i ESBs pressemelding.
På direkte spørsmål om hvordan det henger sammen at ESB både vil se an utviklingen møte for møte, og samtidig varsler nye 50 basispunkter i mars, svarte ESB-sjef Christine Lagarde:
– Vi akter å heve med nye 50 punkter. Det er ingen garanti, men det er vår intensjon. Når dataene er tilstrekkelig sterke, og vi er tilstrekkelig langt unna hva som må til for å nå inflasjonsmålet på 2,0 prosent, så er det legitimt å uttrykke en intensjon.
Lagarde fortsatte:
– Er mars så toppen? Nei, vi vet at vi fortsatt ikke er ferdige. Når vi får nye prognoser må vi vurdere hvilket tempo som må til, både for å få en innstrammende pengepolitikk og for å holde denne renten lenge nok til å nå målet om å komme tilbake til inflasjonsmålet.
– Selvmotsigende
– Lagarde slet med å forklare at ESB skal være data-avhengige og samtidig signaliserer tydelig at det kommer minst en like stor økning til, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Haugland mener at også ESBs pressemelding er selvmotsigende:
– Det står at de vil heve i mars, og at de da vil evaluere veien videre, men også at de skal holde kursen og øke renten betydelig i et jevnt tempo, påpeker Haugland.
– For meg betyr det minst to hevinger til på 50 basispunkter.
Internt sprik
Haugland viser til at dette er litt som ved rentemøtet i desember. Der viste referatet at flere i styret ville heve renten med 75 basispunkter. Disse slo seg til ro med 50 basispunkter, hvis det samtidig ble tydelig kommunisert at det ville komme mer.
– Den spenningen er åpenbar fortsatt, og slo ut i en klønete kommunikasjon.
Haugland understreker at Lagarde selv fremsto som alt annet enn duete:
– Hun sier rett ut til politikerne i eurosonen at hvis de ikke ruller tilbake støttetiltakene umiddelbart, nås om energiprisene er et mindre problem, så blir den pengepolitiske responsen tøffere.
Lavere inflasjon
– Samtidig medgir ESB, slik Fed gjorde onsdag, at inflasjonen er på vei ned, og ESB mener nå risikobildet både for økonomien og inflasjonen er mer balansert?
– Ja, ESB må erkjenne at det økonomiske bildet ser mer positivt ut, først og fremst fordi energiprisene har falt mer enn ESB ventet. Det kan gi mindre smitte over til kjerneprisene og dempe inflasjonspresset. Men ESB er ikke overbevist, og viser til at finanspolitikken kan bidra til å løfte inflasjonen lengre ut i tid.
– Du tolker dette som et varsel om minst to hevinger på 50 basispunkter til, men euroen svekket seg klart?
– Ja, og det er nok fordi markedet tolker budskapet som mer haukete enn jeg gjør. Det ser ut som markedet legger vekt på utsagnene om at ESB vil se an utviklingen i mars.
Utover ettermiddagen snudde så euroen og styrket seg klart.
