Meninger

Ja til grunnrenteskatt - nei til ekstra arbeidsgiveravgift

Finanspolitikkutvalget vil ha en stram finanspolitikk, men er kritisk til mye av inndekningen i årets statsbudsjett.

PublisertPubl. 6. feb. 2023 14:37 | OppdatertOppd. 6. feb. 2023 14:53
Article lead
Vil ha det stramt: Finanspolitikkutvalget, ledet av Steinar Holden, mener at finansminister Trygve Slagsvold Vedum må reveresere den ekstra pengebruken over statsbudsjettet. Her fra fjorårets overlevering. Foto: Are Haram

For nesten nøyaktig ett år siden anbefalte Finanspolitikkutvalget å legge om handlingsregelen. I stedet for å basere oljepengebruken på Oljefondets verdi ved inngangen av året, anbefalte utvalget å basere seg på den løpende kontantstrømmen inn til fondet.

Utvalget, ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, mente dette ville gi mer stabil oljepengebruk.

Mandag kom årets anbefaling fra utvalget i form av «en årlig uttalelse om statsfinansene». Utvalget gjentar sitt forslag om å legge om handlingsregelen, men bruker mest tid og plass på behovet for en strammere finanspolitikk over tid.

«Etter omfattende støttetiltak under koronapandemien er det bra at regjeringen har tatt ned pengebruken», mener utvalget.

– Ikke finanspolitikkens jobb

«Robusthet overfor et fall i fondsverdien, et stramt arbeidsmarkedet og et langsiktig inndekningsbehov tilsier en pengebruk klart under 3 prosent av verdien av Oljefondet», mener utvalget videre, men åpner samtidig for at utgiftene kan øke på grunn av den høye inflasjonen og krigen i Ukraina. 

Dette bør i så fall skje innenfor handlingsregelen, og ikke ved å endre handlingsregelen slik at den gir mer varig deling av oljerikdommen.

Statsbudsjettet for 2023 ble omtalt som stramt av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Målet var at finanspolitikken ikke skulle bidra til den økte inflasjonen.

– Generell finanspolitikk har nokså lite å bidra med i å få ned prisveksten, sa Holden under presentasjonen.

Utvalget viser til Finansdepartementets beregninger av inflasjonseffektene av finanspolitikken. Disse viser at en varig økt oljepengebruk på 10 milliarder kroner trolig gir 0,05-0,15 prosentpoeng økt inflasjon over 2-3 år.

Kritisk til krise-skatter

I statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen særskilte innstramminger, som høyprisbidraget fra kraftsektoren og ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger. Dette monner lite for den langsiktige bærekraften i statsfinansene, slår utvalget fast.

«Det kan stilles flere spørsmål ved hensiktsmessigheten i dette tiltaket», mener utvalget om den ekstra arbeidsgiveravgiften, og peker på at dette kan bidra til lavere sysselsetting, redusert tilbud og høyere priser, «som isolert sett er uheldig i en situasjon der sentralbanken hever renten for å dempe inflasjonen».

«For langsiktige statsfinanser er det viktigere å begrense varige utgiftsøkninger og sikre et godt skattegrunnlag fremover, for eksempel ved økt bruk av grunnrenteskatter», mener utvalget.

Utvalget støtter bred bruk av grunnrenteskatter, slik at mer vridende skatter kan brukes mindre. Men utformingen kan forbedres, mener utvalget. Høyprisbidraget kan svekke investering i vannkraft. Fritak for grunnrenteskatt for små kraftverk virker også vridende.

– Bort med bunnfradraget

For havbruk bør bunndradraget fjernes eller settes så lavt som mulig. Det er viktig at skattesatsen settes «tilstrekkelig høyt for å realisere den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at økt proveny fra grunnrenteskatt kan redusere bruken av andre og mer vridende skatter», skriver utvalget.

Utvalget går også mot regjeringens målsetting om å øke fastlandseksporten med 50 prosent knyttet til «et grønt industriløft» basert på billig kraft. For det første er ikke strømprisene spesielt lave nå. 

For det andre er det knapphet på arbeidskraft og «liten bekymring for konkurranseevnen» og dermed «vanskelig å finne sterke argumenter for en offentlig eksportsatsing».

Kritisk til strømstøtten 

Finanspolitikkutvalget mener det er gode argumenter for å støtte husholdningene økonomisk for å kompensere for høye strømpriser. Det bør imidlertid gjøres slik at incentivene til å spare strøm ikke svekkes. En løsning er å gi støtte uavhengig av strømforbruket, som i Danmark, skriver utvalget.

Derimot mener utvalget det er gode grunner til ikke å gi bedriftene strømstøtte. 

«Private virksomheter får fortjenesten i gode tider, og bør dermed bære den økonomiske belastningen i dårlige tider», skriver utvalget. Høye strømpriser øker faren for konkurser, men vi må trolig leve med høyere strømpriser enn før, «slik at en viss omstilling er nødvendig».