– Det er tre hovedutfordringer med sykdomsrelatert underernæring. Den blir ikke diagnostisert, fordi det ikke alltid synes. Og hvis den oppdages, mangler det kompetanse på å sette opp en individuell ernæringsplan. I praksis betyr det hvor mye protein, energi og væske pasienten trenger hver dag. Det siste problemet er kontroll med hva som faktisk spises. Ofte skriver helsepersonell bare «har spist godt» i journalen, men hva betyr det? Hvor mye næring er det for eksempel i en kjøttkake og hvor mye utgjør det av dagsbehovet? spør Røhnebæk.

Startet med en doktorgrad

Men disse tankene er ikke helt nye. Ideen hadde sitt utspring fra Universitetet i Oslo, og i 2016 skulle en klinisk ernæringsfysiolog ta en doktorgrad på hvordan sykehus skal jobbe bedre digitalt med ernæring. For å få til dette, trengte hun en digital løsning. Det fantes ikke, så da samarbeidet Universitetet i Oslo og Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus om å utvikle den. Det endte med at sykehusene selv ønsket denne løsningen på klinikken etter at forskningsprosjektet var avsluttet.

– Vi kom ikke med ideen. Vår jobb er å kommersialisere det og få det ut i verden, sier Røhnebæk og nikker mot sin kollega Jens Bjørlo Tandstad.

– Per har mast lenge, og da jeg så de hadde jobbet med FoodCapture et års tid med strålende resultater, ville jeg være med.

Tandstad har studert samfunnsøkonomi i Bergen, har jobbet med robotprogrammering i en industribedrift, vært IT-konsulent, drevet egen startup og ville tilbake til dette miljøet. Røhnebæk er statsviter, men har aldri jobbet innen det. En rød tråd i alle hans stillinger i inn- og utland i selskaper som Telenor, Orkla og PWC har vært å utvikle digitale løsninger med styringsinformasjon for å øke innsikt for bedre beslutninger og drive frem omstilling.

Nå er det Røhnebæk som gir oss innsikt i hvordan en app skal løse utfordringene med sykdomsrelatert underernæring.

– Men appen er ikke så avansert ennå at den får smarttelefonen til å lage beriket majones.

Sykehusets meny blir lagt inn i appen, og en helsearbeider eller pasienten selv velger for eksempel frokost-ikonet. Da dukker det opp bilder av brødskiver med ulike påleggsalternativer. Det samme skjer for lunsj, mellommåltid, middag og kveldsmat. Det er også et eget valg for drikke som kaffe, vann, melk og juice. Ved hjelp av algoritmer beregnes faktisk næringsinntak mot behovet i sanntid.

– Løsningen genererer en individuell ernæringsplan med behovet for væske, energi og proteiner. Det viser seg at pasientene liker denne løsningen godt, for da får de kontroll på eget inntak og de blir stolte når de for eksempel oppnår 80 prosent av behovet. Også sykepleiere melder om at de sparer tid og får bedre innsikt på rett tidspunkt, sier Tandstad, og understreker at løsningen er basert på mange års forskning. Den er også testet ut på Radiumhospitalet, Sykehuset Østfold og i Lillestrøm kommune. FoodCapture brukes nå i en klinisk studie ved poliklinikkene på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus.

Sykehusene kan spare enorme summer

Røhnebæk forteller at underernæring fører til økt risiko for sykdom, komplikasjoner i forbindelse med sykdom, lenger opphold på sykehus fordi behandlingen ikke tåles så bra, lenger rekonvalesens, økt risiko for reinnleggelser og økt dødelighet.

– Et liggedøgn på sykehus koster i størrelsesorden 20.000 kroner. De som er underernært har tre ganger så mange liggedøgn i snitt, og de kommer oftere tilbake, sier han.

Tandstad forteller at 2 prosent av befolkningen er underernært, tilsvarende 114.000 personer.

– Det høres ikke så høyt ut, men problemet er nettopp at de ofte oppholder seg på sykehus og sykehjem. Vi kan ikke fjerne underernæring, men det kan reduseres med 20 prosent. Det sparer samfunnet for 2 milliarder kroner uten å investere all verden. Det handler om å jobbe smartere, og det er også tidsbesparende for helsepersonell.

Tallene han støtter seg til er rapporten fra Menon Economics, som fastslår at de ekstra liggedøgnene er en betydelig kostnadsdriver for sykehusene. Rapporten som omtaler de 114.000 underernærte i Norge peker på at disse pasientene tar en tredel av ekstrakostnadene. 10,6 milliarder faller på sykehusene, dette utgjør 12 prosent av det årlige budsjettet for døgnpasienter. Tilsvarende er ekstrakostnadene for sykehus i Europa på 70 milliarder euro.

Støttes av Helsepersonellkommisjonen

– Også rapporten fra Helsepersonellkommisjonen viser at problemet i norsk helsevesen ikke bare kan løses med flere folk og mer penger, men krever en omstilling ved bruk av helseteknologi, sier Røhnebæk.

Kommisjonsleder og professor fra NTNU Gunnar Bowim sa følgende da han presenterte Helsepersonellkommisjonens rapport i begynnelsen av februar i år:

«Vi foreslår 500 millioner til forskning på personellbesparende teknologi. Da kan vi løse personellproblemet. Det er bare å putte 500 millioner kroner på statsbudsjettet. Det vil være nyttig og kjærkomment.»

Det foreslås at programmet finansieres med 500 millioner kroner per år i ti år.

– Hvilken forretningsmodell har dere valgt?

– Vi går til sykehusene og sykehjemmene. De betaler en lisens per år per avdeling. Da får de fri bruk til alle pasientene på avdelingen. Målet er at vi skal omsette for 50 millioner kroner i 2027 og det dobbelte i 2028, sier Røhnebæk, og legger til at Norge er første marked ut, etterfulgt av Norden og Nord-Europa.

– Det høres ut som en tung materie å jobbe med. Hvordan skal dere få sykehusene til å si at dette har de budsjetter til?

– Når finansdirektørene i de ulike helseforetakene ser at dette fungerer, vil de ha det. Men mange vil nok teste det på sine sykehus først. Vi er heller ikke redd for anbud, for vi er de eneste i Europa som gjør dette og har CE-merking for klinisk bruk. Og når det gjelder effekten av FoodCapture, er vi overbevist om at den er god. Det viser både forskning og kliniske studier, sier Røhnebæk.