Etter et oppsiktsvekkende hardt debattinnlegg fra professor Marcus Hagedorn, Universitetet i Oslo, i DN i forrige uke, har debatten rast blant norske økonomer om hva som ligger bak den norske inflasjonen.
Hagedorn kritiserte en lang rekke økonomer for å føre feil argumenter til torgs og drive feilinformasjon om årsakene til inflasjonen. Følgelig er også deres foreslåtte svar på inflasjonen feil, har Hagedorn skrevet i sine innlegg. Blant økonomene som har fått skytset rettet mot seg, er Hagedorns Blindern-kolleger Martin B. Holm og Kjetil Storesletten, sjeføkonomene Kjersti Haugland og Harald Magnus Andreassen og professorene Gisle J. Natvik (BI) og Torfinn Harding (UiS).
Avviser Phillips-kurven
Et av de mange poengene fra Hagedorn er at det ikke er noen klar sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon, og følgelig er det feil å forsøke å stanse (den importerte) inflasjonen ved å stramme til i Norge. Land med høy ledighet kan likevel ha høy inflasjon, mens land med lav ledighet kan ha lav inflasjon, fremhever Hagedorn.
Men Phillips-kurven, sammenhengen mellom presset i arbeidsmarkedet og inflasjonen, lever i beste velgående, hevder nå et knippe Norges Bank-økonomer i et «Working Paper».
Dette er også linjen sentralbanksjef Ida Wolden Bache har lagt til grunn det siste halvåret; hvis det ikke var for hensynet til arbeidsledigheten, ville Norges Bank ha hevet renten mer.
Må korrigere for sjokk
Drago Bergholt og Francesco Furlanetto (Norges Bank) og Etienne Vaccaro-Grange (IMF) mener det ikke er dekning for påstanden om at pengepolitikken har avlivet Phillips-kurven. De medgir at inflasjonen over de siste 25 årene har vist seg bemerkelsesverdig stabil, selv om presset i økonomien har svingt mye.
Når man korrigerer for sjokk, altså store, uventede hendelser, både på tilbuds- og etterspørselssiden av økonomien, viser tilbudskurven seg stabil, mens etterspørselskurven ser ut til å ha flatet ut. Blant disse sjokkene er endringer i pengepolitikken. Dessuten er det viktig å ta høyde for alle tilbudssidesjokk, ikke bare sjokkene som gir brå løft i kostnadene.
Deres konklusjon er klar: Dette stemmer ikke med påstanden om at Phillips-kurven har flatet ut, men er fullt konsistent med et skift i kurven, drevet av en mer konsistent inflasjonsmålstyrt pengepolitikk.
