Inflation Reduction Act (IRA) i USA og amerikanske myndigheters ønske om å bygge opp en komplett solenergiverdikjede kan bli redningen for silisiumprodusenten Rec Silicon. For norske Norsun, som produserer monokrystallinske wafere i Årdal, kan også Vestens storsatsing på solenergi bli helt avgjørende.
Før helgen ble det klart at Meyer Burger har signert en avtale om kjøp av wafere fra Norsun. Tidligere er det kjent at det sveitsiske selskapet skal investere rundt 400 millioner euro, eller cirka 4 milliarder kroner, til å bygge opp en solcelle- og modulkapasitet på 3 gigawatt (GW) i 2024.
Denne ekspansjonen vil skje i Tyskland og USA.
– Dette kan bli en ganske stor kontrakt. Vi har ikke sagt noe konkret om verdien på denne avtalen, men i lys av Meyer Burgers ekspansjonsplaner, og EU-diskusjonene om grønn omstilling, kan det bli en veldig stor kontrakt, sier styreleder John Andersen i Norsun.
Har store ambisjoner
Den norske waferprodusenten brukte coronapandemien til å doble produksjonskapasiteten til 1 GW. Den er med andre ord i dag på en tredjedel av kapasiteten Meyer Burger planlegger å ha på plass innen utgangen av neste år.
– Med denne kontrakten kommer vi i gang med leveranser til en aktør som har store ambisjoner, sier Andersen.
Norsun
* Ble etablert av seriegründer Alf Bjørseth i 2005.
* Har fabrikk i Årdal med en produksjonskapasitet på 1 gigawatt monokrystallinske wafere.
* Har i dag rundt 210 ansatte. Erik Løkke-Øwre er adm. direktør.
* Mellom 2008 og 2018 var tapene fra driften på rundt 1,7 milliarder kroner. I 2021 ble bunnlinjen på minus 811 millioner kroner etter en nedskrivning på nesten 600 millioner.
* Nysnø Klimainvesteringer og et ESG-fond til ABN Amro er de to største aksjonærene. Begge eier drøye 18 prosent av aksjene.
– I Norsun jobber vi også med å øke kapasiteten videre. Hvor og når det eventuelt vil skje er vanskelig å si noe om nå. Det er for tiden krevende for norske industribedrifter å ta investeringsbeslutninger, sier han, og viser til de skyhøye strømprisene.
Selv om Norsun nylig har doblet produksjonskapasiteten, og brukte fjoråret til å øke bemanningen, ble det i fjor høst klart at selskapet i år ville permittere noen titalls ansatte.
– Det skyldes at vi strever med krafttilgangen. Vi får ikke kjørt full kapasitet i de periodene kraftprisen er for høy. Da er det rett og slett ikke lønnsomt å produsere, sier Andersen.
Vurderer USA
Det er i dag mange industriprosjekter som trekkes mot USA fordi betingelsene er gode og klareJohn Andersen, styreleder
I fjor høst sa Freyr-sjef Tom Einar Jensen på Paretokonferansen at han tror USA ville vinne batterikampen. Han viste da til de gode støtteordningene i IRA:
«De føderale incentivene som nettopp er annonsert er dramatisk mye bedre enn de europeiske og norske ordningene. Jeg tror derfor dette vil forskyve hvor batteriprodusenter ønsker å være.»
Yara-sjef Svein Tore Holsether sa i januar at det samme kan skje i gjødselmarkedet. «Europeiske politikere må slutte å klage på at IRA gir urettferdige handelshindringer, og heller bruke energien på å kopiere det amerikanske systemet,» sa han til Finansavisen.
Norsuns styreleder sier at også de vurderer å investere i USA:
– Det er i dag mange industriprosjekter som trekkes mot USA fordi betingelsene er gode og klare. Det er den store forskjellen. I Europa er det fortsatt en god del ting som er uklart, sier Andersen.
– IRA gir veldig spennende muligheter for denne industrien. Vi vurderer nå helt konkret en videre ekspansjon i USA opp mot å investere i Europa. Vi er derfor veldig spente på hva europeiske politikere vil kontre med.
Nysnø Klimainvesteringer er største aksjonær i Norsun med 18,2 prosent av aksjene. ABN Amro Sustainable Impact Fund har 18,1 prosent av aksjene, mens både Scatec Innovation og Arendals Fossekompani sitter på 15,6 prosent. Solenergiselskapets femte største eier er Erik G. Braathen som sitter på 4,7 prosnet av aksjene gjennom sitt investeringsselskap Ojada.
