I Norge er modellen for lønnsoppgjørene at industrien forhandler frem den lønnsveksten bedriftene tåler uten å tape konkurranseevne. Så skal alle andre grupper legge seg på samme nivå.
Denne frontfagsmodellen er under sterkt press, og i fjor ble resultatet milevis unna hva modellen tilsier.
Industriarbeiderne forhandlet seg til en ramme på 3,7 prosent lønnsvekst, men endte på 3,5 prosent. Samtidig fikk statsansatte 4,4 prosent, ansatte i finansbransjen 5,0 prosent og sykehusansatte 4,5 prosent. Adm. direktør i privat sektor fikk 6,9 prosent, mens industrisjefene fikk 9,6 prosent. Toppsjefene i oljenæringen fikk en lønnsvekst på noe over 21 prosent.
Lønnsvekst i Norge
| Lønnsvekst i 2022 | Samlet lønnsvekst 2014–2022 | |
| Avtalt ramme | 3,7 | 27,8 |
| Industriarbeidere | 3,5 | 27,1 |
| Industrifunksjonærer | 5,0 | 29,9 |
| Virke, varehandel | 3,7 | 34,4 |
| Finanstjenester | 5,0 | 36,9 |
| Statsansatte | 4,4 | 29,7 |
| Kommuneansatte | 3,7 | 29,1 |
| Helseforetakene | 4,5 | 32,2 |
Prosent. Kilde: TBU |
– Frontfagsmodellen kommer under press i perioder med stramt arbeidsmarked og når økonomien går bra. Sånn sett føyer fjoråret seg inn i det vi har sett tidligere også, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Nå har vi hatt et år med høy prisvekst, lav ledighet og god lønnsomhet, og det har skapt tydelige sprik i lønnsveksten, sier Aamdal.
– Svikter under press
– Det ser ut som industriarbeiderne kom ut som den tapende parten, med en lønnsvekst til og med lavere enn rammen som ble avtalt. Og en lavere lønnsandel viser at lønnsomheten har vokst raskere enn lønnskostnadene i industrien.
– Viser dette at frontfagsmodellen fungerer bedre i lavkonjunktur enn i høykonjunktur?
– På sett og vis. Frontfagsmodellen svikter noe når det er høyt press. Men det er ikke opplagt at lønnsveksten skal være lik for alle til enhver tid. Lønnsveksten skal speile forskjeller i produktivitet og lønnsomhet også.
Aamdal tror at dette er noe det nye Holden-utvalget skal se på i sin gjennomgang av frontfagsmodellen:
– Reelt sett har mange grupper veldig begrenset forhandlingsmulighet. Et eksempel er lærerstreikene, hvor de automatisk får samme lønnsvekst som de andre har fått.
Mindre til ansatte
Et av formålene med frontfagsmodellen er å sikre stabil fordeling av verdiskapningen mellom ansatte og eierne. I fjor sank lønnsandelen brått til 78 prosent, godt under gjennomsnittet over de siste ti årene, 83 prosent.
– Nærmer vi oss en ny normal der frontfaget får lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet?
– Det har ikke vi grunnlag for å si noe om, sier TBU- og SSB-sjef Geir Axelsen.
– Lønnsveksten for verkstedsoverenskomsten, som omfatter 40 prosent av industriarbeiderne i NHO-området, var eksakt 3,7 prosent, mens industriarbeiderne samlet fikk lavere lønnsvekst. Som følge av at industrifunksjonærer hadde 5,0 prosent lønnsvekst, endte hele industrien samlet på 4,0 prosent.
– Men de som satt i det første oppgjøret, som skulle danne malen, endte lavt?
– Ja, sammenlignet med for eksempel funksjonærene.
Mer til offentlig sektor
Noe av presset på frontfagsmodellen skyldes utsiktene til at ansatte fremover må presses eller lokkes over fra konkurranseutsatt til skjermet sektor, noe som krever høyere lønnsvekst i skjermet sektor.
– Årslønnsveksten viser at staten hadde en lønnsvekst på 4,4 prosent, klart over frontfagsrammen. Partene i staten peker på at et halvt prosentpoeng av dette skyldes endring av tillegg for politi og forsvar, men det var nå en lønnsvekst på 4,4 prosent. Det er klart høyere enn industriarbeiderne, sier Axelsen.
– I Spekter hadde du også høyere årslønnsvekst, men mye skyldes at oppgjøret for 2021 ble utbetalt i 2022. Likevel kommer du ikke utenom at årslønnsveksten her var betydelig høyere enn frontfagsrammen. Men bildet er annerledes i kommunene og Virke-området, som endte på 3,7 prosent.
