Disse betaler mest i eiendomsskatt

Svært mange boligeiere i Oslo får en eiendomsskatt på over 20.000 kroner, men en håndfull eiere av privatboliger i Oslo må betale eiendomsskatt på over 100.000 kroner.

Publisert 3. mar. 2023 11:31
Article lead
FLYTTET: Odd Johnny Winge meldte flytting til Sveits i fjor høst. Ekskona overtok boligen på Bygdøy, og må nå betale 130.000 kroner i eiendomsskatt.  FOTO: Eivind Yggeseth

Nylig fikk boligeiere i Oslo et varsel i sin digitale postkasse om eiendomsskatten for 2023. Svært mange fikk en økning i skatten på rundt 30 prosent. Boligeierne som betaler minst i eiendomsskatt har hatt størst prosentvis økning. 

Noen få boligeiere har fått en eiendomsskatt på over 100.000 kroner i 2023. En av dem er Bjørn Rune Gjelsten. Han har fått bygget et større hus på Bygdøy i P. T. Mallings vei 44. I eiendomsskattelistene for 2023 er boligen oppgitt med et eiendomsskattegrunnlag på 44,1 millioner kroner, noe som gir en eiendomsskatt på 120 385 kroner. 

PÅ SKATTETOPPEN: Bjørn Rune Gjelstens palass i P. T. Mallings vei i vannkanten på Bygdøy har en reell verdi på minst 400 millioner kroner, men boligverdien er langt lavere. Han må ut med over 120.000 kroner i eiendomsskatt. FOTO: Iván Kverme

Det betyr at boligen har en boligverdi på 62,8 millioner kroner etter SSBs beregningsmodell. 

Slik beregnes eiendomsskatten i Oslo

  • Grunnlaget for eiendomsskatten er boligens estimerte markedsverdi, eller boligverdien, beregnet hvert år av Statistisk sentralbyrå for skatteetaten. Denne er beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen avhenger av boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet, og er utarbeidet på grunnlag av faktiske eiendomspriser i området i året som har gått. 
  • Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av boligverdien
  • Bunnfradraget er 4 millioner kroner
  • Eiendomsskatten er på 3 promille
  • Eiendomsskatt = ((Boligverdi*0,7) - 4 millioner) * 3/1000

I fjor var boligen oppgitt med et eiendomsskattegrunnlag på 37,2 millioner, og eiendomsskatten var på 99.716 kroner. Det betyr at han fikk en økning i formuesverdien på 18,5 prosent, og en økning i eiendomsskatten på 20,7 prosent.

Men SSBs beregningsmodell har en svakhet i at de aller dyreste husene, med den fineste beliggenheten blir antatt å ha samme kvadratmeterpris som andre hus i området, og de får dermed en kraftig rabatt. For eksempel er Gjelstens hus antatt å ha en reell verdi på minst 400 millioner kroner. Sammenlignet med boligeiere med hus til 20 millioner kroner, betaler Gjelsten dermed en langt lavere prosentvis eiendomsskatt. 

Solgte til ekskona

Et par hus bortenfor bor Tove Fagerdal, som også må betale en solid eiendomsskatteregning. Hun ble i fjor høst separert fra Odd Johnny Winge, som samtidig meldte flytting til Sveits. Hun overtok da boligen i P. T. Mallings vei 38 for en kjøpesum på 100 millioner kroner.

I skattelistene står boligen oppført med et skattegrunnlag på 47,4 millioner kroner, noe som gir en eiendomsskatteregning for 2023 på 130.000 kroner.

I 2008 overtok Cecilie og Kathrine Fredriksen farens eiendom i Strømsborgveien på Bygdøy. Prisen de betalte for praktbygget rett ved badestranda på Huk, var 60 millioner kroner. I eiendomsskattelistene for 2023 er boligen oppført med et skattegrunnlag på 56,4 millioner kroner. Søstrene må belage seg på å betale 133.262 kroner i eiendomsskatt.

EIER PÅ BYGDØY: Kathrine og Cecilie Fredriksen eier praktvillaen sammen. FOTO: CF Wesenberg

Men også på Tjuvholmen er skatteregningene høye. For en bolig på Kavringen Brygge 6 bikker summen 140.000 kroner. Den er flere personer registrert på denne adressen, men det er nærliggende å tro at den tilhører Color Line-eier Olav Nils Sunde. I 2013 bladde han opp 236,5 millioner kroner for kjempeleiligheten i vannkanten. 

For Stein Erik Hagens villa i Holmenkollen er skattegrunnlaget 48,7 millioner kroner. Det gir en eiendomsskatt på 101.000 kroner. 

Familiebolig på Frogner

I 2009 kjøpte Ole Robert Reitan og hans daværende kone en patrisiervilla i Eilert Sundts gate på Frogner. Leilighetene i bygget ble gjort om til en familiebolig, og pusset opp etter alle kunstens regler. I eiendomsskattelistene er boligen oppført med et skattegrunnlag på 37,2 millioner kroner og en eiendomsskatt på 99.486 kroner. 

Øystein Stray Spetalens eiendom i Bygdøynesveien 25 er nylig ferdigstilt med en verdi på 400 millioner. Skattegrunnlaget er likevel bare 31,5 millioner, og eiendomsskatten er beregnet til 94.486 kroner.

For drøyt to år siden kjøpte Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl P. T. Mallings vei 26. Prisen var 225 millioner kroner – det dyreste noen nordmann har betalt for en villa i Norge. I høst ga han eiendommen i gave til sin 23 år gamle datter. Boligen er oppført med en skattemessig verdi på 36,4 millioner kroner, og en eiendomsskatt på rett over 94.000 kroner.

DYR GAVE: Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl har flyttet til Sveits, men huset på Bygdøy som datteren fikk i gave genererer en høy skatteregning. FOTO: Jørgen Hyvang

En annen med adresse på Bygdøy er Petter Stordalen. Boligen i Christian Benneches vei 6 har en skattemessig verdi på 33,6 millioner kroner. Han må ut med nesten 89.000 kroner i eiendomsskatt.

89.000 KRONER: For dette huset på Bygdøy må Petter Stordalen ut med 89.000 kroner i eiendomsskatt i år. FOTO: Finansavisen

For boligeiere med hus som ikke har en reell verdi på over 100 millioner, har strandlinje eller andre helt spesielle positive egenskaper, treffer skatteetatens modell for beregning av boligverdi lang bedre. De får dermed ikke den rabatten i verdsettelsesgrunnlaget som de aller mest verdifulle boligene får.  

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed

Informasjon om bruk av AI