– Det rareste under bølgen av emisjoner på Euronext Growth for ett og et halvt år siden var hvilke selskaper som klarte å hente penger, sier Alfred Berg-forvalter Leif Eriksrød.
I forfjor og året før ble et rekordantall selskaper notert på lavterskelbørsen Euronext Growth og det strømmet milliarder av kroner til markedsplassen. Fasiten to år etter er store tap og havarerte aksjekurser.
Finansavisen har sammenstilt statistikk som viser 72 prosent av selskapene på Euronext Growth tapte penger i 2022. Året før tapte 66 prosent av selskapene penger.
Samlet resultat etter skatt er på minus 4,3 milliarder kroner, ifølge tall fra fra Bloomberg. En del selskaper rapporterer i dollar eller euro, og disse beløpene er blitt nominert i norske kroner etter dagens valutakurs.
Som en sammenligning var 2021-tapene for de selskapene som er notert på Euronext Growth i dag 65 millioner kroner. 2022-tallene viser et samlet underskudd på 3,2 milliarder kroner, men de blir veldig sterkt påvirket av Norse Atlantic som var den største taperen med et årsresultat på minus 1,75 milliarder kroner.
Plastfiasko
Nummer to på listen er Seaway 7 med et underskudd på 778,6 millioner kroner, etterfulgt av Dolphin Drilling, Hexagon Purus, Benchmark Holding og Quantafuel.
Kapitalbehovet i Hexagon Purus og Quantafuel ble synlig for kort tid siden. Forrige hentet Hexagon Purus 1,3 milliarder kroner, hvorav 800 millioner kroner var en konvertibel obligasjon mot samarbeidspartneren Mitsui, mens 500 millioner kroner var ny egenkapital.
Quantafuel fikk derimot ikke hjelp fra sine største aksjonærer. Tapene har vært store i lang tid og i forbindelse med fjerdekvartalsrapporten opplyste plastgjenvinningsselskapet at det måtte ligge en løsning på pengeproblemene på bordet innen midten av andre kvartal i år.
Kort tid etter ble det kjent at britiske Viridor har kommet med et bud, med mål om å ta plastgjenvinningsselskapet av børs.
– Start på nytt
Selskapene som trenger penger har en vanskelig tid foran seg, skal man tro Eriksrød. Ved utgangen av fjoråret var den samlede kontantbalansen på 13 milliarder kroner, mens nettogjelden lå på rett under 10 milliarder kroner. Den samlede markedsverdien var på 107 milliarder kroner.
– Det var mer et unntak enn regelen at investorene var villig til å putte inn penger på dårlige betingelser den gangen. At selskaper med kort historikk skal verdsettes til flere milliarder er ikke normalt. De gode selskapene til riktig pris får alltid hentet penger. Er rabattene for store så er det ofte selskapene det er noe galt med, sier Eriksrød.
Selskapene som trenger penger må begynne fra grunn, mener han.
– Om de ønsker å overleve må de skape en liten virksomhet og skape overskudd derfra. Virksomhetene bør bygge stein på stein, og ikke gå så høyt ut og love gull og grønne skoger.
– Tror du vi får se mange oppkjøp på Euronext Growth fremover?
– Jeg er usikker på hvor salgbare mange av disse selskapene er. Jeg tror heller man må starte strategiprosesser, finne kunder og markeder.
