Norges Bank kritiseres fra ulike hold, ikke minst LO, for å forsøke å bekjempe en inflasjon som i utgangspunktet er importert.
Selv har Norges Bank varslet tydelig at videre kronesvekkelse må unngås om inflasjonen skal komme raskt nok ned. Det tilsier at renten trolig må økes enda mer enn Norges Bank til nå har signalisert. Derfor priser rentemarkedet nå inn at renten heves med minst 50 basispunkter mer enn Norges Banks rentebane tilsier.
Kortvarig inflasjonseffekt
I sine ferskeste prognoser ser SSB på hva konsekvensene ville vært om Norges Bank ikke hevet renten for å dempe dette importerte prispresset.
Det ene ekstremtilfellet, der Norges Bank holdt renten i ro og pengemarkedsrenten ikke fulgte internasjonale renter opp, ville det første året gitt rundt 2 prosentpoeng høyere inflasjon, mens fastlands-BNP ville vært 0,5 prosentpoeng høyere. Forskjellene ville raskt avtatt, og etter 4-5 år ville forskjellene mellom uendret rente og Norges Banks rentehevinger vært omtrent borte, viser SSBs analyse.
Med uendret pengemarkedsrente ville blant annet boligmarkedet holde seg mye sterkere og bidratt til økt boligbygging. Kronen ville svekket seg mye, og løftet tradisjonell eksport. Over litt tid ville konsumet bli bremset mye gjennom svekket realinntekt, lavere realformue og gjennom realrenten.
Den andre ytterligheten ville vært om pengemarkedsrenten fullt ut fulgte europeiske markedsrenter. I denne banen ville inflasjonen blitt 0,5 prosentpoeng høyere, mens det ikke ville være store utslag i BNP og aktiviteten ellers.
Mellomløsningen SSB ser på er omtrent slik Norges Bank handler, der renten følger Norges Banks renteregel, altså den normale responsen på høyere inflasjon, presset i økonomien og internasjonale forhold. Resultatene ville ligge midt mellom de to ytterlighetene med null og fullt rentegjennomslag.
– Har fleksibilitet
Den viktige faktoren som slår ulikt ut ved ulik renterespons er kronekursen.
«Et nokså tregt valutakursgjennomslag til innenlandske priser (ville) medføre at internasjonale priser øker mer enn innenlandske», skriver SSB.
Om Norges Bank ikke hevet renten som svar på internasjonal inflasjon, ville det etter en periode med stor kronesvekkelse gi en sterkere krone. Årsaken er at realrenten ville synke mer i Norge enn internasjonalt.
«Med passiv pengepolitikk blir presset på kronen selvforsterkende fordi styrkingen av kronen fører til lavere inflasjon over tid, som igjen gir høyere realrente og ytterligere press på kronen», skriver SSB.
– Må ikke følge utlandet
SSBs konklusjon er at Norges flytende valutakurs gir fleksibilitet «ved at renten hjemme ikke må følge renten internasjonalt én-til-én på kort sikt».
«En for stor innenlandsk renteøkning vil slå kraftig ut i boligmarkedet og gi opphav til finansiell ustabilitet», advarer SSB.
«Store svingninger i norsk økonomi kan altså oppstå både hvis renten holdes fast og hvis den heves for mye. Sentralbanken står dermed i etterlevelsen av sitt mandat overfor en krevende situasjon i møte med økt importert prisvekst», konkluderer SSB.
